FAVORITES WITH SOUL

Den svenske designeren Martine Colliander, hadde denne skjønne leiligheten i Stockholm, frem til hun for få år siden kjøpte en ny i Vasastaden, også i Stockholm. Da Martine ga laminatplatene rundt ildstedet et slag med en stor hammer, avdekket hun en murt trapp, som reiser seg mot taket som et merkelig trappetårn. Stuen med bjelker og klinkegulv ligner en stor ombygget låve. Den svenske designeren omgir seg med nesten bare hvite ting. Nyanser i hvitt skaper harmoni og ro og gir ny energi, mener hun.

- Roen senker seg når man omgir seg med hvite ting. Ingenting trenger seg på. Hvitt gir meg frihetstanker. Følelsene kan vandre den veien de vil. Det gjør at jeg ikke begrenses av noe. Man får fred i sjelen av å leve i det hvite. Martine Colliander snakker av erfaring. Hun har levd med det hvite i over 20 år.

For noen år siden ble stuen til Martine Colliander brukt som bakgrunn i reklame-kampanje for sengetøy fra Lexington Company.

Det deilige kjøkkenet på bildet over er fra Jette Frølich romantiske hus tett ved skog og strand i Nordsjælland. Danmarks mest kjente julekunstner skulle opprinnelig vært arkitekt, men i stedet valgte hun å gjøre sin hobby og største interesse, julepynt, til sin levevei. I gjennom nesten 30 år har Jette Frölich blitt valgt til årets julekunstner i Illums Bolighus på Strøget i København.

Juleutstillingene på Lysebu i Holmenkollen, Illums Bolighus, Gl. Holtegaard og Herregården Løndal, blir hvert år nøye tilrettelagt og forberedet i hjemmet nord for København, hvor Jette Frölich arbeider med sine klipp, formgiving, design og utstillinger. Den danske kunstneren lager også jul i land som Sverige, Japan, Frankrike og Tyskland.

Den 20 desember starter den private julen hos familien Frölich. Her fortsetter juletravelheten i Jettes kjøkken, for hun er blitt bedstemor til åtte barnebarn. I alt 17 personer feirer juleaften og første juledag sammen. Hele hennes familie, barn og barnebarn (i alt 17 personer) flytter inn i huset og blir andre juledag.

På en vakker gård i Skåne er innredningen inspirert av eiernes felles interesse og arbeide med antikviteter og tradisjoner. Parret driver Stenhuset Antikhandel, som er kjent både blandt private samlere og proffesjonelle oppkjøpere i inn- og utland.

Den imponerende, tre meter lange slagbenken stammer fra Dalarna og er i den såkalte Karl Johan-stil (svensk empire), som avløste den mere forfinede gustavianske stil. Benken har to uttrekk; ett på langs til en seng i voksen størrelse og ett på tvers til en barneseng. En flott innslag er de tre slitte, høye taburetter som danner et bord. Maleriet på veggen passer perfekt i fargetonene.

Den skjødesløse, avskallede stil, hvor gamle ting får lov å beholde sitt sjarmerende preg av tidens tann, har dannet mote i boliginnredningen gjennom flere år. Innredningen i dette huset er både romantisk og tilsynelatende litt tilfeldig blanding av arvestykker, antikviteter, loppemarkedfunn og gaver, som alle har sin helt egen historie. Opprinnelig var det dagligstue i det rom, som i dag er både kjøkken og spisestue. Alle kjøkkenfunksjoner er praktisk plassert i en benk på den ene langveggen.

Den imponerende skjerm er bygget opp, så den gir illusjon om et ildsted over kokeplatene, samtidig som at den skjuler utsugningsviften. Blomsterguirlanderen er laget av en stukkatør. Den rå og flekkete bakveggen er egentlig et uferdig prosjekt, som har fått lov til å stå. Den tidligere grønne veggen skulle sparkles, før den kunne males i en lys farge. Men tiden gikk, og til slutt ble man enige om, at det halvferdige prosjekt faktisk passet godt på kjøkkenet med sin unike sjarm.

Bjelkehuset syd for København er fra 1920-årene og har både en sofistikert og robust innredning. Det høye taket i spisestuen, gir en nesten andaktsfull stemning om kvelden, når det brenner lys i alle stakene. Et stort, ovalt bord er sentrum for innredningen. Rundt bordet står antikke stoler med bløte puter. I dette rommet er veggene malt lyse, men taket har sin naturlige mørke farge. Gulvet har store hvite keramikkfliser.

Møbleringen er holdt i mørke og mellomfargede treslag, store lyse polstrede møbler og gjennomtenkte rustikke detaljer. De lyse trekk og massive proporsjoner på sofaer og lenestoler, harmonerer fint til rommene.

Gardinene er lyse og lette, og nesten alle rom har store lysekroner, som også er med til å skape en fornem stemning. De fleste dører i huset er laget som glasspartier med små sprosser, så lyset kan strømmet fritt gjennom rommene. Vatt-teppene kan brukes på begge sider, de er ensfarget på den ene side og har blå/hvite bolsterstriper på den andre side.

Det hyggelige gjestehuset med de kraftige, brunbarkede tømmerveggene, kommer opprinnelig kommer fra Voss. Alt er gammelt her, bortsett fra gardiner, pleddet fra Oleana og filleryen fra Ikea.

Den hundre kvadratmeter store Østerdalsstua på gården Hanestad i Østerdalen, er et rom som ble fredet allerede i 1921. Det er da heller ingen grunn til å forandre på noe som har fungert som samlingssted for familie og venner gjennom fem generasjoner. Det vakre ildstedet en typisk klebersteinspeis fra Østerdalen og de nygotiske kurvstolene i sort og gull er fra 1860-årene. Hanestad Gård i Østerdalen er en tradisjonsrik slektsgård fra før 1575. Her tilbys en kulturhistorisk opplevelse med servering av mat basert på tradisjonelle råvarer til turistgrupper, sluttede selskaper og kurs/ konferanser.

Det hyggelige, sommerlige kjøkkenet på Ågerøya utenfor Lillesand er et godt sted å innta måltider på late sommerdager. Kjøkkenet har en stor peis som er knyttet på pipeløpet fra kjelleren. Der står fremdeles den gamle gruen hvor det ble bakt brød.

Dette lekre badet gir en fin kombinasjon av rå betong, prismer, glass, tre og natur hvor alle elementene er mikset. Vasken er støpt på stedet i sortfarget betong. Armaturet er fra Vola og designet av Arne Jacobsen.

På tunet Svalastoga i Rauland ligger det brunsvidde tømmerhus, som er typisk for Telemark. Det mest spennende huset på gården er fra 1700-tallet, og er et minnesmerke etter et skapende menneske.

Sveinung Svalastoga (1881-1938) bodde det meste av sitt liv i dette huset. Han kunne blitt bonde, men hans kunstneriske evner presset seg fram, i sine unge år skrev han dikt og skuespill og malte. Han lot odelen gå videre til en yngre bror og valgte å bli maler og treskjærer. I loftet Ivistoga, i husets andre etasje, er både vegger, senger og møbler dekorert med bibelske og naturalistiske motiver. Det er lite her som minner om den typiske rosemalingen som Telemark er kjent for. På sine turer i skogen var Sveinung alltid på utkikk etter emner som kunne egne seg til stoler og skulpturer. Han skapte de vakreste figurer bare med en øks som hjelpemiddel. Et godt eksempel på det, er den vakre kvinnefiguren i stokken som holder svala.

Selbustrikk og Telemarkski er Norge i et nøtteskall for meg.

Byen kan ses på alle kanter fra denne drømmeleiligheten midt i Oslo. Leiligheten går over to etasjer of har alle tenkelige tekniske installasjoner. Dansk kongeeik er brukt i de brede gulvbordene. Det samme materialet er også brukt på kjøkkenbenk, arbeidsbenk og andre møbler. Alt er designet og bygget for leiligheten.

De gråhvite rokokkorankene i bispinne Deichmans dagligstue på Borgestad Gård i Skien, er malt direkte på de lerretstrukne veggene. De ble anskaffet i 1760 av Bartholomæus Herman Løvenskiold, som var en markant eier av gården. Veggene har aldri vært restaurert, og selv om både sprekker og hull minner om hvor gammelt dette er, vil hverken eierne eller Fylkeskonservatoren at det skal røres. Lysekronen er en Nøstetangen-krone fra 1760-årene og ble laget spesielt for dette rommet.

Stuen og spisestuen er malt vakker blåveisblå og delt opp med en halvvegg hjemme hos kunstnerparet Ørnulf Opdahl og Sidsel Colbjørnsen på Godøya ved Ålesund. Alle skutebilder og skutemodeller vitner om eierens store maritime interesse. Det naive ved skutemaleriene fascinerer ham. Det er ikke alltid så lett å være gift med en stor og berømt kunstner. Ikke at det plager fruen særlig at de fleste som tar turen til øya, gjør det for å intervjue, se på eller kjøpe kunsten til ektemannen. Men det ganske forbausende, at ikke flere løper dørene ned for å snakke med den dyktige, kvinnelige kunstner i huset.

Ørnulf Opdahl (f. 1944) regnes som en av de store romantiske kunstnere i norsk samtidskunst. Han tar for seg både landskap og temaer med figurer i sine bilder. Landskapsmaleriet, særlig kystnaturen og marinemotiver, bygger videre på den romantiske tradisjon.

Sidsel Colbjørnsen (f. 1942) har arbeidet med billedvev i en årrekke og hatt utstillinger siden 1968. Arbeidene hennes er utrolig vakre og har vært mye brukt til utsmykking. Hun er representert i flere offentlige samlinger.

Gamle klassiske maleteknikker er i vinden som aldri før. Lasering, patinering, slitasje, ådring, svamping, marmorering og sjablongmaling er teknikker som skaper en eksklusiv og personlig atmosfære. Mange av de moderne og dekorative teknikkene baserer seg på gammel kunnskap. En av dem som virkelig er dyktig på dette feltet, er min bror Jan - etter min mening en av de beste i landet. Han er nærmest en kunstner på sitt felt, men først og fremst er han håndverker. Bildet over taler sitt tydelige språk om den saken.

Hovedhuset på Kaupanger Hovedgård er med sine 550 kvadratmeter i grunnflate, det største herskapshus i Sogn. Med sine rette linjer, er gården et tydelig uttrykk for klassisismen, som var gjeldende i Europa etter Napoleon. Hovedgården fikk en stor ansiktsløfting til familiens 200-årsjubileum og i 2010 kan familien feire 300 år på gården. Solen varmer godt der de i sin tid plasserte hovedgården. Stedet er kjent for sitt gode klima. Epletrærne blomstrer villig og lyset flommer inn gjennom vinduene i "Salen" med vakre tapeter, hvitskurte furugulv og møbler som kom til gården i forbindelse med 200-årsjubileet.

I en multikunstners hjem midt inne i Oslomarka, finnes dette unike badet. Det er ikke stort, men virker enormt med det store glasspartiet rett ut i den vakre naturen. Elgen har de ennå ikke sett under dusjen, men harene spretter ofte forbi.

Hvis eierne av Henningsvær Fyr, lar deg låne nøkkelen til den enkle, lille rorbua som ligger i innseilingen til Henningsvær, vil du se at skinnet bedrar... Miljøet på innsiden kan få deg til å sukke henført og tenke: Akkurat slik vil jeg bo hvis jeg skal besøke Lofoten. Her er det hyggelig og tøft, rått, blått og genuint. Orginalt treverk, håndtæljet, grov plank på veggene og røffe gulvplanker med patina som det har fått gjennom mange år. Tauverk, vedstabler og sildetønner står igjen fordi det fremdeles har en funksjon, eller som motvekt til de moderne Arne Jacobsen stoler, det børstete stålkjøkken og designlampene. Her vil ingen naboer heve brynene om du hopper ut netto for en frisk morgendukkert.

Henningsvær Fyr er selve porten til Lofotfisket som startes klokken seks om morgenen med et startskudd som kan høres over hele Henningsvær. Hundrevis av båter går da tett i tett forbi fyret og rorbua og utover Vestfjorden. Fra fyrets tak har man en enestående 360 graders utsikt over havet, Lofotfjellene og Henningsvær bygd. Hver kveld klokken kvart på åtte møtes den nordgående og sørgående Hurtigruta like utenfor.

En av mine helt store favoritter, er interiøret fra designeren Donna Karans hus i East Hampton.

Jeg er hekta på disse møblene i naturens materialer og former, og det organiske og elegante inntrykket de gir rommene. Innsynet gjennom peisen til den andre stuen, gir en letthet til rommet som gør inntrykket bare ennå mere elegant.

Italienske Enrico Bonetti og engelske Dominic Kozerski, som eier Bonetti/Korzerski Studio, har stått for design av huset og møblene. De har også vært ansvarlig for innredningen av Donna Karans leilighet ved Central Park på Manhatten og for hennes butikker, både i New York, London, Beijing, Tokyo, Seoul og Kuala Lumpur. Det perfekte hvitvaskete askegulvet, med brede planker, er fra det amerikanske firmaet Ebony and Co, som også har butikk i København.

Ebony and Co har over 50 forskjellige håndlagete gulv å velge mellom. Et av dem er; antikt låvetre i bl.a. en nydelig gråbrun farge. Låvetreet er forsiktig gjenvunnet fra gamle amerikanske låver, typisk 100 til 150 år gamle.

Donna Karans hus i East Hampton er omtalt i boken "New American Interiors" av forfatteren James Grayson Trulove.

Du kan bestille boken ved å klikke her.

Jens Johannessen, f. 1934, i Orkdal, er en av Norges største nålevende kunstnere, med røtter i norsk malertradisjon som få andre. Han ble utdannet i 1957-58 på Kunstskolen i Trondheim under Roar Wold og i 1958-61 på Statens kunstakademi under Reidar Aulie.

Jens Johannessen skaper monumentale bilder fargelag på fargelag, i collage-teknikk som også kalles skjæringsbilder. Han har en særpreget teknikk og et formspråk som betraktes som særlig karakteristisk, og han fremstår som en selvstendig og egenartet maler.

Det vakre maleriet "Høstblader" er signert Jens Johannessen og er malt i Frankrike. Et stort eiketre på familiens eiendom har sluppet sine blader og vært modeller for bladene som er skåret ut i papir.

Kunstneren Kjell Nupens bolig ligger like ved Kristiansand. Da han valgte å flytte tilbake til sin fødeby etter mange år i Tvedestrand, fikk han kjøpt en stor tomt som grenser inn til et friluftsområde. Her holder han seksten villsauer, som sørger for et åpent landskap og minner ham om hvor han kommer fra, ganske andre kår enn i dag. Kjell hentet både arkitekten og mursten i Danmark. Dansk mursten har bedre proporsjoner enn de norske, mener han. Kanadisk sedertre er også brukt, i kombinasjon med rå betong og fjell.

Kjell Nupen (f.1955) bestemte seg allerede som 13-åring for å bli kunstner. Bare 17 år gammel begynte Kristiansanderen sitt tre årige løp på Statens Kunstakademi i Oslo, for så å dra 20 år gammel til Düsseldorf og Staatliche Kunstakademie og læreren Gerhard Richter.

En gang pantet Kjell Nupen tomflasker for å overleve, og levde opp til myten om den fattige kunststudenten.

I dag er Kjell Nupen anerkjent over store deler av kloden. Han selger bilder til høye priser og er økonomisk uavhengig. Han har stilt ut i Paris og Hamburg, Seoul og Buenos Aires. Han har vært gjesteprofessor i Shanghai og jobbet med arkitekten Oscar Niemeyer i Rio de Janeiro. En retrospektiv utstilling startet i Reykjavik og ble deretter vist i København før den endte på Vestfold Kunstmuseum på Haugar i 2007.

Fra hans verksted produseres keramikk, glassmosaikk, malerier, grafikk og utsmykninger. Selv forholder Nupen seg profesjonelt og med en viss avstand til begreper som Nupen-blå og Nupen-merkenavnet.