I dag vil jeg fortelle en spennende og viktig del av dansk og norsk historie. En fortelling om en av historiens berømte menn og om en av livets tilfeldigheter, som ender hos min mann og meg.
Today I want to tell an exciting and important part of Danish and Norwegian history. About one of the history's famous men, and about one of life's coincidences, which ends with my husband and me.
Dette innlegget handler om den danske adelsmannen Ove Gedde, som var en meget viktig person i dansk og ikke minst i norsk historie. Han var lensherre og ble utnevnt til riksråd og riksadmiral i 1645.
Ove Gedde ble født den 17.12.1594 på Tommerup/Tomarp Kungsgård, Södra Åsbo i Skåne (Skåne tilhørte på den tiden Danmark).
Ove Geddes foreldre var:
Far: Adelsmann Brostrup Gedde (f.1560 på Tommerup/Tomarp Kungsgård, d.1614 i Visborg - begravet i Visby kirke). Han var sønn av Knud Gedde (-1578) og Margrethe Ulfeldt (1517-1600).
Brostrup Gedde giftet seg den 31.oktober 1585 i Roskilde med:
Mor: Dorthe Pallesdatter Ulfeldt (f.1564, d.1600-begravet i Quidinge/Kvidinge Kirke i Halland). Hun var datter av Palle Christophersen Ulfeldt (1500-1571) og Margrethe Beck (1532-1564).
Ove Geddes foreldre hadde seks barn:
1. Knud Gedde
2. Poul Gedde
3. Margrethe Brostrupsdatter Gedde
4. Ove Gedde
5. Sidsel Brostrupsdatter Gedde 6. Frederik Gedde
Ove Gedde was born 17.12.1594 at Tommerup/Tomarp Kungsgård, Södra Åsbo in Skåne (Skåne belonged to Denmark
Ove Geddes parents was:
Father:The Nobleman Brostrup Gedde (b.1560 on Tommerup / Tomarp Kungsgård, d.1614 in Visborg - buried in Visby
Ove’s father, Brostrup Gedde got married onOctober 31, 1585 in Roskilde
Mother: Dorthe Pallesdatter Ulfeldt (b.1564, d.1600, buried in Quidinge /Kvidinge Church
Ove Gedde’s parents had six children:
Ove Geddes parents was:
Father:
Ove’s father, Brostrup Gedde got married on
Mother: Dorthe Pallesdatter Ulfeldt (b.1564, d.1600, buried in Quidinge /
Ove Gedde’s parents had six children:
1. Knud Gedde
2. Poul Gedde
3. Margrethe Brostrupsdatter Gedde
4. Ove Gedde
5. Sidsel Brostrupsdatter Gedde6. Frederik Gedde
Ove Gedde arvet Tommerup/Tomarp Kungsgård etter sin fars død i 1614. Han blev Tomarps mest berømte eier. Ove's og Dorthe's våpenskjold er hugget ut i portalen som leder inn til borggården. Til venstre ses gjedden fra Ove Geddes slekt og til høyre ses ørnekloen fra Dorthe Urnes slekt. Kongsgården i Sverige forvaltes i dag av Statens Fastighetsverk.
Ove Gedde inherited Tommerup / Tomarp Kungsgård after his father's death in 1614. He was Tomarp most famous owner. Ove's and Dorthe's coat of arms is carved out in the portal leading to the courtyard. To the left is the pike from Ove Gedde's family and to the right the eagle's claw from Dorthe Urne's family. Tomarp Kungsgård is today managed by the Swedish government.
Ove Gedde gikk først på Sorø Akademi. Skolen ble grunnlagt i 1586 av Frederik II for 30 adelige og 30 borgerlige gutter. Skolen eksisterer i beste velgående også i dag. Etter dette studerte han ved flere universiteter i Tyskland i perioden 1612-1614.
Ove Gedde was first at Sorø Academy The school was founded in 1586 by Frederick II for 30 noble and 30 civil boys. The school is very much alive even today. After graduation in Sorø, Ove studied at several universities in Germany
Ludvig Holberg
Sorø Akademi er ikke minst kjent for den norske forfatteren og historikeren Ludvig Holberg som var født i Bergen. Han spiller en viktig rolle i Sorøs historie. Ludvig Holberg eide Tersløsegård og store landområder nord for Sorø. Han testamenterte nesten hele sin formue og jordbesittelser til Sorø Akademi, noe som Sorø nyter godt av den dag i dag. Til gjengjeld ble han baron og fikk gravplass med sarkofag i Sorø klosterkirke.
Holbergs portrett henger i Grønne Sal sammen med portretter av rektorer (overhoffmestre) fra akademiet. Og til minne om Holbergs gave tar 3 gym. hvert år i Det kongelige Teater på hans fødselsdag den 3. desember.
Ho
I parken på Sorø Akademi, står statuen som heter “Holberg med sine 2 muser”, historiens muse Klio og komediens muse Thalia.
In the park at Sorø Academy lb erg with his two muses," the history’s muse Klio and the comedy’s muse Thalia.
Da Ove Gedde kom hjem i 1616 etter militære studier i Holland og Tyskland, fikk han stillingen som sekretær i Danske Kanselli, som var datidens innenriksministerium. Men allerede i 1618 fikk Ove en ny kommando. Danske Kanselli var det øverste sentrale forvaltnings- og regjeringsorgan i Danmark og holdt hus i den røde mursteinsbyggningen som finansministeriet er idag. Institusjonen går tilbake til 1100-tallet og fungerte fram til 1848.
When Ove Gedde came home in 1616 after military education in Holland Germany The Danish Chancery was the top central administrative and government organ in Denmark The Danish Chancery was in the red brick building that the financial ministry is today. The institution dates back to the 1100s and functioned until 1848.
Dansk Ostindisk Kompagni ble grunnlagt 17. mars 1616 av Kong Christian IV (1577-1648) av Danmark og Norge. Han ble kronet til konge da han bare var 19 år gammel og året etter ble han gift med Anna Cathrine av Brandenburg (1575-1612), som formodentlig visste om kongens mange utenomekteskapelige forhold. Man vet med sikkerhet at han tilsammen fikk minst 23 barn (åtte døde i barndommen). Sannsynligvis er han far til ennå flere. I 1615 giftet han seg til venstre hånd med Kirsten Munk (1598-1658). Deres stormfulle forhold endte med skilsmisse i 1628. Sitt livs lengste forhold hadde kongen til Vibeke Kruse, som han levde sammen med fra 1629 til sin død i 1648.
Kong Christian huskes først og fremst for sine byggverker. Han var den største renessanse bygger i skandinavisk historie. Stilen fikk navnet Christian 4. stil (nederlandsk renessansestil), og kan ses i blant annet i Rosenborg Slott, kongens sommerresidens fra 1634, Frederiksborg Slott, Rundetårn, Holmens kirke, Nyboder og Børsen samt for opprettelsen av bydelen Christianshavn. Han grunnla også Christiania (Oslo, Norge) og Christianssand (Kristiansand, Norge)
Christian 4. regjeringstid var preget av de europeiske konfliktene, som kulminerte i Tredveårskrigen 1618-48.
Initiativet til opprettelsen av Dansk Ostindisk Kompagni kom fra to hollendere, Jan de Willum og Herman Rosenkrantz, som fikk privilegium på oprettelse av kompaniet med støtte fra den kongelige pengekassen. Opprettelsen var en del av en merkantilistisk politikk for å øke den danske handelen. Kompaniet skulle oppta konkurransen med det engelske og hollandske kompani. Kong Christian IV utstedte et charter, som ga Dansk Ostindisk Kompagni monopol på all handel i Det Magellanske hav og Magellanstredet, rundt Kapp det gode håp, i alle ostindiske land samt i Kina og Japan. Det ble også opprettet et islandsk kompani i 1602 og et grønlandsk kompani i 1636.
Kong Christian huskes først og fremst for sine byggverker. Han var den største renessanse bygger i skandinavisk historie. Stilen fikk navnet Christian 4. stil (nederlandsk renessansestil), og kan ses i blant annet i Rosenborg Slott, kongens sommerresidens fra 1634, Frederiksborg Slott, Rundetårn, Holmens kirke, Nyboder og Børsen samt for opprettelsen av bydelen Christianshavn. Han grunnla også Christiania (Oslo, Norge) og Christianssand (Kristiansand, Norge)
Christian 4. regjeringstid var preget av de europeiske konfliktene, som kulminerte i Tredveårskrigen 1618-48.
Initiativet til opprettelsen av Dansk Ostindisk Kompagni kom fra to hollendere, Jan de Willum og Herman Rosenkrantz, som fikk privilegium på oprettelse av kompaniet med støtte fra den kongelige pengekassen. Opprettelsen var en del av en merkantilistisk politikk for å øke den danske handelen. Kompaniet skulle oppta konkurransen med det engelske og hollandske kompani. Kong Christian IV utstedte et charter, som ga Dansk Ostindisk Kompagni monopol på all handel i Det Magellanske hav og Magellanstredet, rundt Kapp det gode håp, i alle ostindiske land samt i Kina og Japan. Det ble også opprettet et islandsk kompani i 1602 og et grønlandsk kompani i 1636.
Danish East India Company was founded
King Christian is remembered primarily for his building works. He was the greatest renaissance builder in Scandinavian history. The style was named Christian IV Style (Dutch Renaissance style), and can be seen for example in Rosenborg Castle, the king's summer residence from 1634, Frederiksborg Castle, the Round Tower, Holmen Church, Nyboder, the Stock Exchanges and the establishment of district Christianshavn. He also founded Christiania (Oslo, Norway) and Christiansand (Kristiansand, Norway)
Christian IV reign was affected by the European conflicts which culminated in the Thirty Years' War from 1618 to 1648.
Christian IV døde i 1648, samme året som Ove Gedde ble alvorlig syk og måtte gå av som flåtesjef. Men Ove døde først 12 år etter sin "kommandant".
Det var opprinnelig kongens eldste sønn Christian (1603-1647), hvem var "utvalgt prins" som skulle arve sin fars trone, men han døde før sin far. Istedet ble det den tredje eldste sønn, Frederik III (1609-1670), som ble konge. I forbindelse med kroningen samme år måtte han underskrive den hittil strengeste håndfestning, noe som øket Riksrådets makt betydelig.
I 1643 hadde den 35-årige Frederik giftet seg med den 15 år gamle Sophie Amalie (1628-1685). I løpet av ekteskapet fikk de åtte barn. Frederik III huskes spesielt for at han var den monarken som innførte eneveldet i 1660, samme år som Ove Gedde døde. Denne styreform holdt seg i nesten to hundre år.
Christian IV died in 1648, the same year as Ove Gedde became seriously ill and had to resign as a naval commander. But Ove died first 12 years after his royal overhead. It was actually the king's eldest son, Christian (1603-1647), who was "chosen prince" who would inherit his father's throne, but he died before his father. Instead, it was the third eldest son, Frederick III (1609-1670), who became king. In connection with the coronation same year, he had to sign the hitherto strict hand fortress, which increased the National Council's power significantly.
In 1643 had the 35-years-old Frederik married the 15-years-old Sophie Amalie (1628-1685). During their marriage they had eight children. Frederik III is remembered especially for that he was the monarch who introduced absolute monarchy in 1660, the same year Ove Gedde died. This form of government remained for nearly two hundred years.
In 1643 had the 35-years-old Frederik married the 15-years-old Sophie Amalie (1628-1685). During their marriage they had eight children. Frederik III is remembered especially for that he was the monarch who introduced absolute monarchy in 1660, the same year Ove Gedde died. This form of government remained for nearly two hundred years.
Christian IV chapel in Roskilde Cathedral
Fra nordre sideskip i Roskilde Domkirke er det inngang til Christian den 4. kapell. Kongen selv, hviler i en ganske beskjeden kiste (blå/hvit) midt foran gavlen, og på lokket ligger hans rytterkårde. På hans venstre side ligger dronning Anne Cathrine og på hans høyre ligger den "utvalgte prins", sønnen Christian. Kong Frederik III og dronning Sofie Amalie, hviler i kobber sarkofager med messingdekorasjoner innenfor inngangen til kapellet.
Bronsestatue av Christian 4. står ved inngangen til kapellet. Taket og de øverste delene av veggene er dekorert med fresko malerier. Den mest iøynefallende del av utsmykningen i kapellet er dog de to veldige malerier på veggene. Det ene bildet forestiller Christian den 4. på dekket av sitt skip, med et lommetørkle foran sitt knuste øye for å stoppe blodet. Det andre bilde kalles "Christian den 4. dom" og skildrer en episode, hvor kongen, ikke alene var dommer men også en skarpsindig detektiv.
From the northern side ship Roskilde Cathedral is the entrance to the Christian the 4th Chapel. The king himself, resting in a fairly modest chest (blue/white) at the center in front, and on the lid is his rider epee. On his left is Queen Anne Catherine and at his right side lies the "chosen prince", his son Christian. King Frederik III and Queen Sophie Amalie, rests in copper sarcophagi with brass decorations inside the entrance to the chapel.
The bronze Statue of Christian the 4th stands at the entrance to the chapel. The roof and the upper parts of the walls are decorated with fresco paintings. The most striking part of the decoration in the chapel is, however, the two huge paintings on the walls. One photo depicts Christian 4 on the deck of his ship, with a handkerchief in front of his crushed eye to stop the blood. The second picture is called "Christian the 4th judgment" and depicts an episode in which the king, not only was the judge but also a shrewd detective.
Ove Gedde
I 1618 fikk Dansk Ostindisk Kompagni tilsynelatende en stor mulighet da hollenderen Marchelis Boshouwer, som presenterte seg som utsending for keiserriket Ceylon, sluttet en traktat mellom Danmark den ceylonske keiser. Traktaten ga Danmark enerett på handel med Ceylon i tolv år mot å forsvare rajahen mot portugiserne, som hadde kontroll over en del av Ceylon.
Dette var årsaken til at Kong Christian IV bestemte seg for å sende den unge adelsmannen Ove Gedde i spissen for en stor ekspedisjon på over 400 mann i 1618. Ove var da bare 24 år og uten særlig sjømannserfaring. Målet med reisen var å anlegge en koloni på Ceylon. Ove fikk til oppgave å føre den inngåede kontrakten med rajaen av Ceylon (Sri Lanka) ut i livet. Danskene ville selv hente de ettertraktede ostindiske krydderier og tekstilstoffer hjem uten å skulle kjøpe dem dyrt gjennom hollandske og engelske kjøpmenn.
In 1618 the Danish East India Company was apparently a great opportunity when the Dutchman Marchelis Boshouwer, who presented himself as an emissary for the Empire Ceylon, concluded a treaty between Denmark Ceylon The treaty gave Denmark Ceylon Ceylon
This was the reason why King Christian IV decided to send the young nobleman Ove Gedde in the head of a large expedition of 400 men in 1618. Ove was then only 24 years old and with no particular sailor experience.The aim of the trip was to establish a colony on Ceylon
Ove was given the responsible of bringing the contract with Raja of Ceylon (This was the reason why King Christian IV decided to send the young nobleman Ove Gedde in the head of a large expedition of 400 men in 1618. Ove was then only 24 years old and with no particular sailor experience.
Ove Geddes expedition on the way out Øresund Strait
29. november 1618 lettet Ove Gedde anker og satt kursen på den farefulle reisen. Flåten omfattet fem skip: orlogskipet "David" og admiralskipet "Elephanten", som var flaggskipet, og som Ove Gedde hadde kommandoen på. Skipene Elephanten og David var tidligere tatt fra svenskene under Kalmarkrigen. Flåten omfattet også Ostindisk Kompagni's egne handelsskip "Christian" og "Kiøbenhavn". Det femte skipet var det mindre forsyningsskipet "Hollandske Fløjte". Med på reisen var også hollenderen Marchelis Boshouwer med sin familie og hele sitt tjenerskap. Reisen til India ble meget vanskelig.
Den 8.april 1619 ankom Ove til Kapp Verde. Utenfor Kapp Verde ble forsyningsskipet angrepet av sjørøvere. Etter mye tumulter, ble to av sjørøvernes kaperskip innlemmet i den danske eskadre under navnene ”Patentia” og ”Jægeren”, og sjørøverne ble fordelt mellom de danske skipene til å inngå i besetningen. Resultatet av dette var voldsomme problemer, da dette mannskapet gjentatte ganger skapte uro. Senere ble sjørøverkapteinen hengt mens andre flere ganger ble lagt i jern. Etter dette fortsatte reisen, men de måtte vente i 3 måneder på vind ved Kalmebeltet, som er det vindstille beltet ved Ekvator (Den intertropiske konvergenssone).
På et tidspunkt kastet flåten anker utenfor Senegals kyst for å skaffe vann og ved til den lange reisen til Kapp det Gode Håp. Ove hadde tilbakeholdt et par utsendinger fra kongen i Senegal, mens mannskapet gikk i land for å skaffe vann. Oves ordre og forholdsregler mot overfall ble ikke overholdt, og snart fikk da også mannskapet føle møtet med lokalbefolkningen - 10 mann ble myrdet og 31 menn ble slått og tatt til fange. Litt etter litt fikk Ove tilbake 11 av mannskapet, men det måtte etterlates 12 menn som han ikke fikk tilbake.
Men den største trusselen ombord var det sykdommene som utgjorde. Det fikk ekspedisjonen for alvor føle på den lange reisen fra Kapp Verde til Kapp det Gode Håp. Vindforholdene gjorde at seilskipene måtte langt ut på Atlanterhavet, faktisk tett på Brasils kyster, før de kunne sette den kursen direkte mot Syd Afrika. Skjørbuk herjet blant mannskapet, som ble svakere dag for dag. Derfor foretok Ove stadige omrokkeringer av mannskapet, både for å forhindre at hollenderne seilte egne veier, og for å ha friske folk på vaktene. Da de endelig nådde Kapp det Gode Håp etter tre måneder, var 200 menn døde. On April 8, 1619 Ove arrived to Cape Verde Cape Verde The result of this was enormous problems, as this new crew repeatedly created unease. Later the pirate captain was hanged, while others repeatedly get added in iron. After this the journey continued, but they had to wait three months on winds at the doldrums, which is the windless belt at the Equator (the Inter-Tropical Convergence Zone).
At one point the fleet threw anchored off the coast ofSenegal Cape of Good Hope . Ove had retained a few emissaries of the king of Senegal
At one point the fleet threw anchored off the coast of
But the biggest threat on board, were diseases. The expedition was seriously feeling that on the long journey from Cape Verde Cape of Good Hope . The wind conditions made that the sailing ships had to go far out in the Atlantic , in fact close to the coasts of Brazil South Africa The scurvy ravaged among the crew, who were weaker day by day. Wherefore Ove have to make frequent rotations of the crew, both to prevent the Dutch sailed their own ways, and to have healthy people on the guards. When they finally reached the Cape of Good Hope after three months, 200 crew members were dead.
Flåten ankom Ceylons østkyst den 16.mai 1620. Det ble fort klart, at det var stor forskjell på de opplysninger, kong Christian IV hadde mottatt fra Machelis Boshouwer, og den virkelighet som Ove Gedde ble stillet overfor på Ceylon. Rajaen ikke hadde til hensikt å oppfylle avtalen Machelis Boshouwer hadde med Kong Christian, derfor ble blikket vendt mot Tanjore /Tranquebar.
Roland Crappe, som var sendt ut av Dansk Ostindisk Kompagni på forhånd, hadde søkt tilflukt hos Naiken av Tanjore, etter at skipet hans var gått på grunn som følge av sjøkamp med portugiserne. Her ventet han på Ove Gedde. Etter lange og taktiske forhandlinger kom en avtale på plass 16.november 1620. Husker man på at Ove Gedde bare var 24 år, var det en stor oppgave å skulle ha ansvar for seks skip med så forskjellig besetning, men han klarte det til toppkarakter.
The fleet arrived in Ceylon East Coast May 16, 1620 . It quickly became clear that there were significant differences in the information King Christian IV had received from Machelis Boshouwer, and the reality that Ove Gedde was confronted in Ceylon The raja did not intend to fulfill the contract Machelis Boshouwer had with King Christian, therefore, the attention was turned towards Tanjore / Tranquebar.
Roland Crappe, who was sent out by the Danish East India Company in advance, had sought refuge with the Nayk of Tanjore after his ship was run aground as a result of sea battles with the Portuguese. Here he waited for Ove Gedde. After long and tactical negotiations, an agreement was in place 16 November 1620 . Considering that Ove Gedde was only 24 years, it was a huge task to be responsible six ships with crew so different - but he made it to top score.
Det lykkes Ove Gedde å få byen Tranquebar, som ligger ved den Bengalske bukten litt nord for Sri Lanka. Men det kommersielle utbytte av ekspedisjonen var ubetydelig. Kartet over kolonien Tranquebar finnes i dag på Det Kongelige Bibliotek i København. Det viser, at kolonien er omgitt av festningsmurer. Festningen Dansborg ligger i det øverste høyre hjørne. Gatenavnene er som i en alminnelig dansk by på den tiden: Nørregade, Østergade, Kongensgade osv.
Ove Gedde succeeded in getting the city Tranquebar, located on the Bay of Bengal slightly north of Sri Lanka. The map of the colony Tranquebar, are to be found in the Royal Library in Copenhagen The fortress Dansborg is located in the upper right corner. The street names, is like the ordinary Danish town at the time: Nørregade, Østergade Kongensgade etc.
Ved grunnleggelsen av Tranquebar på Indias sydøstkyst var Danmark blitt en kolonimakt. Ved hjelp av lokal arbeidskraft, gikk Ove Gedde i gang med å bygge festningen Dansborg, hvor den danske guvernør/kommandant skulle bo og som skulle beskytte byen. Flagget Dannebrog vaiet over Tranquebar i 225 år, helt fram til 1845, takket været Ove Gedde. Da ble den solgt til Storbritannia, som tidligere hadde besatt den i to omganger (1801-1802 og 1808-1815).
At the founding of Tranquebar on India Denmark The Dannebrog flag was flown over Tranquebar in 225 years, until 1845, thanks to the Ove Gedde. The n the city was sold to the United Kingdom
Den 1. januar 1621 startet Ove Gedde tilbakereisen med orlogsskipet Elephanten, som han hadde fylt opp med krydderier. Den 5. februar 1622 ankret han opp i Karmsundet, nærmere bestemt i Kopervik på Karmøy. Her forlot han skipet sitt og reiste over land til København, hvor han ankom 4. mars 1622. Rapporten over denne sjøreisen heter "Fortegnelse paa alt hvis paa denne Indianske Reise forefalden er, fra Begyndelsen den 14. Novembris Anno 1618 og indtil den 4. Martii Anno 1622". Den er skrevet av Ove Gedde og ble avlevert til Kong Christian IV 1.mai 1623. Rapporten skal finnes på Universitetsbiblioteket i Trondheim, Norge. Her skildres møtet med den fremmede kulturen. Også kulturenes forskjellige skikker og verdensoppfattelser kommer til uttrykk i Ove Geddes beskrivelse av forhandlingene med Naiken av Tanjore.
Kronborg Castle
Den 1.september 1622 ble Ove Gedde gift på Kronborg Slot i Helsingør - Hamlets slott - med Dorthe Knudsdatter Urne.
Dorthe Urne var født den 19.07.1600 på Halsted Kloster i Maribo og døde 06.07.1667 i Roskilde. Hun var datter av Knud Axelsen Urne (f.29.10.1564 i Roskilde, d.1621 i København) og Margrethe Eilertsdatter Grubbe (f.29.09.1568 på Lystrup Gods ved Præstø, d.1654 i København).
OnSeptember 1, 1622 , Ove Gedde got married at Kronborg Castle Elsinore ) - with Dorthe Knudsdatter Urne.
Dorthe Urne var født den 19.07.1600 på Halsted Kloster i Maribo og døde 06.07.1667 i Roskilde. Hun var datter av Knud Axelsen Urne (f.29.10.1564 i Roskilde, d.1621 i København) og Margrethe Eilertsdatter Grubbe (f.29.09.1568 på Lystrup Gods ved Præstø, d.1654 i København).
On
Dorthe Urne was born on 19.07.1600 on Halsted Priory in Maribo and died 06.07.1667 in Roskilde. She was the daughter of Knud Axelsen Urne (b.29.10.1564 in Roskilde Copenhagen Lystrup Mansion Copenhagen
Kronborg Castle
Dorthe Urne was born at Halsted Priory in Maribo
Slekten Gedde har et blått våpenskjold med en hvit eller sølvfarget gjedde. Hjelmen har den samme gjedden mellom et blått og et hvitt eller sølvfarget vesselhorn. Våpenskjoldet forekommer i flere varianter, f.eks. med en ekstra gjedde mellom hornene på hjelmen. På denne utførelsen er imidlertid hjelmtegnet på toppen blitt borte.
The Gedde family has a blue coat of arms with a white or silver pike. The helmet has the same pike between a blue and a white or a silver vessel horn. The coat of arms occurs in several varieties, such as an extra pike between the horns on the helmet. In this version, however, the crest on top disappeared.
Slekten Urne har et våpenskjold med en gylden ørneklo i et blått felt. På hjelmen er det to ørneklør som griper i hverandre.
Slekten Urne er en av de eldst kjente danske adelsslekter. Den eldste omtale av Urneslekten finnes på en runesten i granitt, Bjolderup-stenen, som omkring år 1200 er satt til minne over Ketil Urne. Steinen ligger nå i våpenhuset ved Bjolderup Kirke. Ketil tilhørte Urne-slekten, Sønder-Jyllands største land-adelsslekt i middelalderen. Ketil Urne var sannsynligvis kirkens byggherre. Slekten talte mange personer med fremtredende politiske og administrative poster. Slektens siste mann var Axel Frederiksen Urne (1833-1903), sønnesønn av Københavns overpresident Christian Urne (1749-1821).
The Urne family has a coat of arms with a golden eagle's claw in a blue field. On the helmet are two eagle claws interlocking.
The Urne family is one of the oldest known Danish noble families. The oldest mention of the family name was found on a rune stone in granite, Bjolderup stone, that about the year 1200 was set to commemorate Ketil Urne. The stone is now in the vestibule at Bjolderup Church . The family counted many people with prominent political and administrative positions. The family’s last man was Axel Frederiksen Urne (1833-1903), son of Copenhagen
Silver from Kongsberg
Kanskje hadde Ove Gedde etter hjemkomsten hadde tenkt seg en behagelig tilværelse blant det danske adelskap, men Kong Christian IV hadde andre planer for ham. Kongen anså det som en belønning for den tross alt vellykkede India-ekspedisjonen, da han noen måneder senere utnevnte Ove Gedde som lensherre over Numedal og Brunla len i Norge. Men det virker ikke som Ove var så ivrig etter å begi seg nordover til denne utposten. I september 1623 fikk han brev fra kongen med ordre om «snarest at begive sig op til Norge for at udføre den derhos føjede kongelige befaling og siden blive ved sit Len ligesom andre lensmænd i Norge». En sommerdag litt tidligere på året, hadde de to gjeterbarna Helga Verp og Jakob Grosvold funnet rent sølv i den skogrike bygda Sandsvær, nettopp i Numedal og Brunla len. Det var nær 90 år tidligere funnet blyholdig sølvmalm på Labro, men denne driften ble aldri lønnsom, så barnas sølvfunn skulle komme til å bety mye for Christian IV.
I 1626 ble Ove Gedde også utnevnt som lensherre i Sandsvær og Eiker. Disse len utgjorde en stor del av de nåværende Vestfold og Buskerud fylker.
Perhaps Ove Gedde, after his return, had envisioned a comfortable life among the Danish nobility, but King Christian IV had other plans for him. The King saw it as a reward for the after all, successful India Expedition, when he a few months later appointed Ove Gedde as feudal overlord over Numedal and Brunla County in Norway. But it does not seem like Ove was so anxious to go north to this outpost. In September 1623 he received a letter from the king with an order to “as soon as possible to head to Norway Norway Brunla County
In 1626, Ove Gedde was also appointed as feudal overlord of Sandsvær and Eiker.The se counties constituted a large part of the existing Vestfold and Buskerud county.
In 1626, Ove Gedde was also appointed as feudal overlord of Sandsvær and Eiker.
Sem Herregård, Øvre Eiker
Etter få år, kom Ove Gedde til å bli den ledende ved det sølvverket som kong Christian nå opprettet i Sandsvær. Han bygget seg en ny gård, Tislegård, på østsiden av Lågen like utenfor den nye bergstaden Kongsberg og ble boende der med sin familie og tjenere, med en del avbrudd, inntil han flyttet til København i 1648. I 1652 overtok sønnen Brostrup Gedde ledelsen av Kongsberg Sølvverk. Tislegård begynte å forfalle ganske snart etter Brostrup Gedde flyttet fra byen rundt 1660. Det finnes ikke noen rester etter Tislegård i dag.
I tillegg til Tislegård hadde Ove Gedde kjøpt opp en rekke herregårder i de len han styrte: Sandsvær ved Kongsberg og Sem Herregård ved Vestfossen i Øvre Eiker var et par av dem.
I dag er også alle spor etter Sem Herregård borte, men på grunn av registreringen og ikke minst fordi alle regningene som er bevart, vet man hvordan herregården så ut i minste detalj. Etter hvert som værelsene tok form gikk det mange historier om folk som hadde gått seg bort og mistet retningen i kjellerne og i lange, trange vindeltrapper. Dette var selvsagt historier fortalt på kroene om kvelden, men husets indre var meget komplisert: Kjelleren rommet hele 9 forskjellige rom som var proviantlagre og hadde separat forbindelse med rom i etasjen over. Lensherren kunne for eksempel stige ned fra stuen til sin egen øl- og vinkjeller, dit ingen andre hadde adgang. Første etasje rommet lensherrens leilighet. Rommene var hvitpusset og hadde veggpaneler med draperier av rød lerret innkjøpt i Holland. På den andre siden av tårnet og forstuen var kjøkkenavdelingen der kjøgemesteren hersket.
Innenfor forstuen var ”skolen” og kammeret for de adelige barnas privatlærer. Skolen hadde kun et gittervindu til gangen. Tidlig måtte adelsbarna gjennomgå en grundig skole. De skulle lære latin, historie, juss, europeiske språk, matematikk og regnskapsførsel. Sønnen Brostrup Gjedde skulle snart ut på sin europeiske dannelsesreise og måtte forberede seg på mange år i utlandet. Guttene skulle også lære fysisk trening, lære å ri, fekte, danse og konversere. Lille Regitze var nå kun to år, men skulle utdannes til å være ved hoffet og senere bestyre en husholdning. De adelige frøknenes kunnskaper lå ikke tilb ake for brødrenes.
Trappen opp til 2. etasje i tårnet førte opp til husets festetasje. På den ene siden lå den store salen med kongens og dronningens sengekamre som hadde utskårne, draperte himmelsenger. Overalt var det store vinduer og flotte kakkelovner. Det var flere saler og rom her oppe for høytstående gjester, og i små karnapper utenpå veggen var det anlagt bekvemme utedoer som førte ned til bakken. Vindeltrappen i tårnet førte videre opp til klokketårnet og loftet. Under det spisse taket var det tre loft lagt over hverandre. Her var det proviant- og kornloft, for kornbeholdningen ble nøye overvåket. Fra en av lastelukene høyt opp i gavlen kunne man få en svimlende utsikt over bygda. Her ovenfra så gården nesten ut som en liten by. Fra loftsluken så man folk og hestekjerrer bevege seg langs landeveien som små dukker. Man så den nye store haven anlagt med karpedammer og regelmessige klippede beplantninger. I den lille firkantede borggården var det brolegning av kulesten. I bryggergården var det en vannpost som førte vann til gården gjennom lange trerør. Hele gården tok seg unektelig imponerende ut ovenfra – riktig som et bilde på kongerikets velstand og kongens makt gjennom sin lokale representant Ove Gedde.
After few years, Ove Gedde become the leader in the silver mine which King Christian now created in Sandsvær. Ove Gedde built a new mansion, Tislegård, on the east side of the river Lågen, just outside the new mining town Kongsberg. He lived there with his family and servants, with some interruptions, until he moved toCopenhagen The re are no remains of Tislegård today.
After few years, Ove Gedde become the leader in the silver mine which King Christian now created in Sandsvær. Ove Gedde built a new mansion, Tislegård, on the east side of the river Lågen, just outside the new mining town Kongsberg. He lived there with his family and servants, with some interruptions, until he moved to
In addition to Tislegård, Ove Gedde had bought several of mansions in the County he controlled: Sandsvær in Kongsberg and Sem Manor in Vestfossen in Upper Eiker were a couple of them. Today is also all traces from Sem Mansion
Sem Kongsgård - Jarlsberg Hovedgård, Tønsberg
Sem Kongsgård/Sem Hovedgård ved Tønsberg var en annen gård Ove Gedde hadde. Som lensherre over Tønsberg len og St. Olavs kloster oppholdt han seg mye på Sem fra 1637 og fram til hans etterfølger, Knud Ulfeldt overtok i 1640. Kongsgården var en gammel lensherre-residens som skiftet navn til Jarlsberg Hovedgård rundt 1680. Navnet Jarlsberg forekommer første gang brukt i et offentlig dokument den 6. mars 1680.
Ved omorganiseringen i 1628 ble Sandsvær og Numedal lagt direkte under Kongsberg Sølvverks administrasjon, men i stedet fikk Ove Gedde Tønsberg len. Han beholdt Brunla len fram til 1637 og Eiker fram til 1640. Ove Gedde var en av de første nord-europeere som reiste til India, og det er mulig at han bidro til å gjøre orientalsk kultur kjent i Europa. Et par 1600-talls skap fra Eiker med orientalsk dekor skriver seg fra hans tid som lensherre, og bøndene i Sandsvær skal ha reagert på at han pleide å drikke te og spise salat.
Sem Manor, near Norway's oldest town Tønsberg, was another mansion Ove Gedde had. As feudal overlord of Tønsberg County The Mansion was an old feudal overlord's residence which changed its name to Jarlsberg Manor in 1680. The name Jarlsberg occurs first used in an official document March 6, 1680 .
At the reorganization in 1628, Sandsvær and Numedal were placed directly under Kongsberg Silver Mines Management, but instead Ove Gedde got Tønsberg County Brunla County Eiker County India Europe . A pair of 1600s cabinets from Sandsvær in Eiker, with oriental décor, came from his time as feudal overlord. The farmers in Sandsvær thought it was strange that he used to drink tea and eat salad.
Halsen Hovedgård i Tjølling ved Larvik var en tredje gård. Det var Ove Gedde som rundt 1630 bygget Halsen Hovedgård, som senere er forsvunnet. Men det er andre og meget tydelige spor etter Ove Gedde i Tjølling.
Halsen Manor in Tjølling, near the town Larvik, was a third mansion. It was Ove Gedde that, around 1630, built Halsen Manor, which later have disappeared. But there are other, very distinct signs of Ove Gedde in Tjølling.
Halsen Manor in Tjølling, near the town Larvik, was a third mansion. It was Ove Gedde that, around 1630, built Halsen Manor, which later have disappeared. But there are other, very distinct signs of Ove Gedde in Tjølling.
Tjølling kirke er fra tidlig på 1100-tallet og var trolig bygget av Sigurd Jorsalfare. Kirken er oppført som en romansk basilika og ble restaurert i 1860. Den vakre altertavlen fra 1632 er en gave fra Ove Gedde og hans kone Dorthe Knudsdatter Urne. På hver side av altertavlen henger deres våpenskjold - Ove's til venstre med gjeddene og Dorthe's til høyre med ørnekloen.
Tjølling church is from the early 1100's and was probably built by Sigurd the Crusader. The church is built as a Roman basilica and was restored in 1860. The beautiful altarpiece from 1632 is a gift from Ove Gedde and his wife Dorthe Knudsdatter Urne. On each side of the altar hung their coats of arms - Ove's on the left with the pike’s and Dorthe's to the right with eagle claw.
Under altertavlen i Tjølling kirke står følgende tekst: "Rigets Admiral Ove Gedde haver givet denne Altar Tavle 1632". / Under the altarpiece in Tjølling church are the following text: "the Kingdom’s Admiral Ove Gedde has given this altarpiece 1632".
På alteret i Tjølling kirke står det to store lysestaker i messing. Stakene er også gitt til kirken av Ove Gedde og Dorthe Urne, sannsynligvis sammen med altertavlen . Her er det lysestaken til venstre på alteret som har Dorthe's våpenskjold med ørnekloen, og lysestaken til høyre som har Ove's gjedde.
On the altar in Tjølling church, there are two large chandeliers in brass. The chandeliers are also given to the church by Ove Gedde and Dorthe Urne, probably together with altar. Here it is the chandelier on the left of the altar, which has Dorthe's coat of arms with eagle claw, and the chandelier on the right that has Ove's pike.
Ove Gedde og Dorthe Urne har også gitt to alterstaker i sølv til Haug Kirke i Øvre Eiker samt to lanser i Fiskum Gamle Kirke også i Øvre Eiker. / Ove Gedde and Dorthe Urne have also given two altar chandeliers in silver to Haug Church Fiskum Old Church
Gjennom hele sin karriere gjennom 25 år i Norge hadde Ove Gedde nær forbindelse med stattholderne Christoffer Urne, som også var hans svoger, Jens Juel og Hannibal Sehested, og i perioder fungerte han som stattholder i deres fravær. / Throughout his career through 25 years in Norway, Ove Gedde had close connection with the governors Christopher Urne, who was also his brother in law, Jens Juel and Hannibal Sehested, and at times he served as governor in their absence.
Mines at Kongsberg
Ove Gedde var en av de mest sentrale aktørene i bergverksnæringen. Kongsberg Sølvverk ble fra 1628 eid av et partisipantskap. Flere innskytere, med kongen i spissen, hadde skutt inn et beløp for å finansiere driften. En av disse var Ove Gedde, som gikk inn med en fjerdepart. Han ble ansatt som direktør for Sølvverket og Kobberverket i 1631. Ove Gedde fikk, ved sin tilknytning til Kongsbergsamfunnet, atskillig erfaring og innblikk i bergverksdriften og alle hadde stor tillit og respekt for ham.Ove Gedde was one of the most important players in the mining industry. Kongsberg Silver Mines were from 1628 owned by a participant company. Several depositors, with the king at their head, had contributed an amount to finance the operation. One of these was Ove Gedde, who entered with a fourth part. He was appointed as director of the silver mines and the copper mines in 1631. Ove Gedde got, by his association to Kongsberg community, considerable experience and insight into the mining industry and everybody had great trust and respect for him.
The Old Bridge at Kongsberg
Ove Gedde huskes blant annet for, at det var han som sørget for at den første brua over til bergstaden (Gamlebrua) ble bygd i 1626.Det gamle Bergseminaret på Kongsberg ble grunnlagt i 1757 og var Norges første undervisnings-institusjon på universitetsnivå.
Ove Gedde remembered among other things, that it was he who ensured that the first bridge over the mining town (the
I Gamlegrendåsen på Kongsberg finnes en vei som er oppkalt etter Ove Gedde (den blå streken). Her har de fornorsket navnet til Ove Gjeddes vei.
Fossum Jernverk og Fossum Hovedgård
Oves Geddes svoger og forgjenger i Bratsberg len, Eiler Urne (1592-1640), kjøpte i 1635 Fossum Jernverk i Skien av kongen, etter han hadde presset ut den forrige eieren i det Norske Jernkompaniet i 1624. Det er sannsynlig at Ove Gedde var partisipant i Fossum fra 1635. I 1636 fikk Ove Gedde seg en annen del av jernkompaniets tidligere eiendom, da kongen overdro alle de jerngruver han hadde hatt i Eiker og Sandsvær til Ove. Han fikk også betydelige skoger, som han utnyttet for å skaffe ved til gruvene. Fossum Jernverk ble lagt ned i 1867.
Ove Gedde's brother in law and predecessor inBratsberg County
Ove Gedde's brother in law and predecessor in
Bratsberg as it appeared from 1880 until it burned down in 1911.
Med sin slektning Corfitz Ulfeldts (1606-1664) medvirkning fikk Ove Gedde byttet Tønsberg len med Bratsberg len (dagens Telemark) i 1640 og hadde det til 1650. I samme periode hadde han også de danske len Jungshoved (1646-1649) og Herrisvad kloster (1649-1650).
Bratsberg Hovedgård i Skien ble brukt som residens for lensherrer i Bratsberg. Gården hadde bebyggelse som storgård helt fra middelalderen, med flere hus bygd av tømmer og rundt et gårdstun. I lange tidsrom var bebyggelsen dårlig vedlikeholdt og mindre egnet som bolig for lensherrene. I stedet bodde lensherren i kronens gård på Eidet i Skien, mens Bratsberg tjente som "ladegård" eller "avlsgård". Sammen med Bratsberg Hovedgård hørte også omfattende jordeiendommer. I 1640 måtte Ove Gedde utføre store utbedringer og moderniseringer av bebyggelsen på Bratsberg. Hans forgjenger og svoger Eiler Urne hadde funnet bebyggelsen så dårlig at han mente den var ubeboelig.
Bratsberg må ha vært en av de første gårdene i Gjerpen som ble ryddet, allerede under folkevandringstiden (400-600) eller enda tidligere. Den første eieren av Bratsberg vi kjenner til er Gregorius Dagsson, som var kong Inge Haraldssons lendmann. Eldste skriftlige kilde er "Heimskringla" (Snorre Sturlason) 1220-1230.
With his relative Corfitz Ulfeldt's (1606-1664) participation, Ove Gedde got switchedTønsberg County Bratsberg County Danish County
Børsesjø is located in Gjerpen valley.The water mirror is situated in approx. 15 meters above sea level. The area is about 717 then and greatest depth is about 4.1 m. The Lake has its outlet in the river Leirkup (Little River), which flows into Skien river at Osebakken in Porsgrunn. Børsesjø on the outskirts of Oslo The area is one of the richest bird habitats and is protected as a nature reserve (1165 ha). The re are more than 230 recorded species of birds around the lake. My childhood home is within the red circle in the picture.
Bratsberg må ha vært en av de første gårdene i Gjerpen som ble ryddet, allerede under folkevandringstiden (400-600) eller enda tidligere. Den første eieren av Bratsberg vi kjenner til er Gregorius Dagsson, som var kong Inge Haraldssons lendmann. Eldste skriftlige kilde er "Heimskringla" (Snorre Sturlason) 1220-1230.
With his relative Corfitz Ulfeldt's (1606-1664) participation, Ove Gedde got switched
Bratsberg Manor in Skien was used as the residence for overlords in Bratsberg County The manor has been constructed as a manor from the middle ages, with several houses built of wood around a farmyard. For a long time the buildings were poorly maintained and less suitable as a residence for the feudal lords. Instead, the overlords lived the crowns farm Eidet in Skien, while Bratsberg served as a breeding farm. Along with Bratsberg Manor belonged also extensive lands. In 1640 Ove Gedde had to perform major repairs and modernization of buildings on Bratsberg. His predecessor and brother in law Eiler Urne had found the buildings so badly that he meant it was uninhabitable.
Bratsberg must have been one of the first farms in Gjerpen that was cleared, already during the migration period (400-600) or even earlier.The first owner of Bratsberg we know is Gregorius Dagsson, King Inge Haraldson feudal lord. Oldest written source is "Heimskringla" (Snorre Sturluson) 1220-1230.
Bratsberg must have been one of the first farms in Gjerpen that was cleared, already during the migration period (400-600) or even earlier.
Kapitelberget, som er fra middelalderen, hørte også til Bratsberg. Kapitelberget ble opp ført som privat kapell til Bratsberg Hovedgård i begynnelsen av 1100-tallet. Kirken er en kryptkirke, som det bare finnes fire av i Norge. Kirken ble antakelig viet til Mikael, en engel omtalt i Bibelen da man i middelalderen ofte viet en kirke til en engel (eller helgen) for å knytte kontakt mellom kirken og engelen. Kirker på fjell ble ofte viet til Mikael, likeså kirker med krypt slik som Kapitelberget. Militære ledere brukte Mikael som tegn på at retten var på deres side. Mikael var også riddernes og soldatenes beskytter.
Kapitelbergets ruin ble gjenoppdaget i 1783, men den ble først utgravd i 1901. Ruinen er Skien kommunes tusenårssted.
Da mitt barndomshjem ligger like ved Kapitelberget, var ruinen en foretrekt lekeplass for oss barn. Sikkerheten ble ikke tatt så alvorlig den gangen.
Kapitelb erget, which from the Middle Ages, also belonged to Bratsberg. Kapitelb erget was a private chapel for Bratsberg Manor in the early 1100's. The church is one of fire crypt church in Norway The church was probably dedicated to Michael, an angel mentioned in the Bible. In the middle ages it was common to dedicate a church to an angel (or saint) to establish contact between the church and the angel. Churches on mountains, was often devoted to Michael, and also churches with encryption such as Kapitelb erget. Military leaders used Michael as a sign that the right was on their side. Michael was also the Knights' and soldiers protecting.
Kapitelb erget ruins were rediscovered in 1783, but it was first excavated in 1901. The ruins are Skien municipality millennium place.
When my childhood home is located near Kapitelb erget, the ruins was a preferred playground for us kids. Safety was not taken so seriously at the time.
When my childhood home is located near Kapite
Gjerpen kirke i Skien (Bratsberg len) er en av landets eldste kirker. Den er nevnt første gang rundt år 1150. Også her er det tydelige spor etter Ove Gedde. Min familie kommer fra tidligere Gjerpen Kommune, så i denne kirken er jeg selv døpt. Mange andre i vår familie er også blitt døpt, konfirmert, viet og begravet her i kirken. (se her og her) Også den store norske dramatikeren og dikteren Henrik Ibsen ble i 1843 konfirmert i Gjerpen Kirke. Hans barndomshjem var på Venstøp, som også tilhørte Gjerpen Kommune, fram til Gjerpen, Solum og Skien ble slått sammen til Skien Kommune i 1964.
Gjerpen church in Skien (Bratsberg County Norway
My family comes from formerGjerpen Municipality Gjerpen Church Gjerpen Municipality Skien Municipality
My family comes from former
Ove Gedde var en gudfryktig mann, akkurat som han har vært en fremragende dyktig mann. De store alterlysestakene i massiv messing, som står på alteret i Gjerpen Kirke, ble skjenket til kirken i 1643 fra Ove Gedde og Dorthe Urne. De har meget stor antikvarisk verdi.
Ove Gedde was a godly man, just as he has been an eminent man. The two large altar candlesticks of solid brass, which stands on the altar in Gjerpen Church The y have a great historic value.
Til forskjell fra alterstakene i Tjølling Kirke, som har Ove's slektsvåpen på den ene og Dorthe's slektsvåpen på den andre, har alterstakene i Gjerpen Kirke det samme slektsvåpen på begge. På begge alterstakene er de to slektsvåpnene "knyttet" sammen, så de danner ett våpenskjold på platen som er loddet på lysestaken. Man ser tydelig gjedden til venstre på platen og ørnekloen til høyre. På platen kan man også se Ove's og Dorthe's forbokstaver: O. G. D. W samt årstall. Stakene hviler på ryggen av tre løver som er loddet fast.
Unlike the altar candlesticks in Tjølling Church, which has Ove's family arms on one and Dorthe's family arms on the other, the altar candlesticks in Gjerpen church has the same family arms on both. On both the altar candlesticks are the two family arms "linked" together so they form one coat of arms on the plate, which is soldered on the candlestick. One can clearly see the pike on the left plate and eagle claw right. On the plate can also be seen Ove's and Dorthe's initials: O.G.D.W and the date. The candlesticks are resting on the backs of three lions that are soldered.
På Bratsberg, som før 1964 tilhørte Gjerpen Kommune, ligger mitt barndomshjem (markert med rød nål). Herfra var det utsikt utover Gjerpensdalen med naturreservatet Børsesjø, som er kjent som et av de mest fruktbare dyrkingsområdene i Norge. Litt lenger ned mot Gjerpensdalen ligger en vei som heter Ove Geddes vei (merket med blå strek).
In Bratsberg area, which until 1964 belonged Gjerpen Municipality, is my childhood home (marked with red needle). From here, there are stunning views over Gjerpensdalen with Børsesjø nature reserve, known as one of the most fertile farming areas in Norway. A bit further down towards Gjerpensdalen is a road named Ove Geddes road (marked with a blue line).
Børsesjø ligger i Gjerpensdalen. Vannspeilet ligger i dag ca. 15 meter over havnivå. Arealet er om lag 717 da, og største dyp er på om lag 4,1 m. Vannet har sitt utløp i elva Leirkup (Lilleelva) som munner ut i Skienselva ved Osebakken i Porsgrunn. Børsesjø ligger i utkanten av Oslofeltet, og kalkholdig berggrunn gjør området artsrikt både botanisk og zoologisk. Området er en av landets rikeste fuglebiotoper, og er vernet som et naturreservat (1165 da). Det er registrert over 230 fuglearter i området rundt innsjøen. Mitt barndomshjem ligger innenfor det rød sirkelen på bildet.
Børsesjø is located in Gjerpen valley.
I 1641 bygde Ove Gedde bro fra Eidet over Langfoss (slusene) til Smedjeøen i Skien. Litt senere fortsatte brobyggingen fra Smedjeøen over Damfossen til Gimsøy.
Kirken og klosterbygningene på Gimsøy Kloster brant ned i 1546. Klosteret hadde innen det blitt gjort til bergstad. Etter brannen ble klostergodset lagt under Bratsberg Hovedgård hvor det opprinnelig var kommet fra. Godset på Gimsøy ble så forpaktet bort, men sorterte under lensherrene på Bratsberg. Fordi Ove Gedde syns boligforholdene på Bratsberg var for dårlige, bygget han en ny residens på Gimsøy, en slottsliknende bygning med fire fløyer sammenbygd omkring en lukket borggård. Kongen solgte i 1662 Bratsberg Hovedgård sammen med Gimsøy Kloster til lensherren, general Jørgen Bjelke.In 1641 Ove Gedde built a bridge from Eidet over Langfoss (locks) to Smedjeøen in Skien. A little later, the bridge building continued from Smedjeøen over Damfossen to Gimsøy.
Ved siden av gården Gumle (Gumble) og gården Niufuestad, eide Ove Gedde også Slaattenes gård i Langesund og søkte kongen om å få lov til å oppføre et sølvverk på stedet. Samtidig søkte han om skatte- og avgiftsfritak for innbyggerne i Langesund for de første fem årene. Begge søknader ble imøtekommet og i 1647 fikk kongens privilegiebrev.
When Eiler Urne’s widow, Jytte Gyldenstjerne died in 1642, Ove Gedde took over Fossum Iron Company and Fossum manor together with another brother in law, Preben von Ahnen.
Besides Gumle manor (Gumble) and Niufuestad manor, Ove Gedde also owned Slaattenes manor in Langesund. He applied the king for permission to build silver mines on the place. At the same time he applied for the tax and duty exemptions, for residents of Langesund, for the first five years. Both applications were granted, and in 1647 he received the king's privilege.
Ove Gedde pulled over his ownership in Fossum Iron Company to his son Brostrup in 1656.
Vrangfoss lock system in Telemarkskanalen
Ulefoss hadde de nødvendige forutsetninger, nemlig vannfall og god tilgang på trekull i de omkringliggende områdene. Ulefossen hadde siden midten av 1500-tallet vært benyttet til sagbruksdrift. På slutten av 1800-tallet ble Ulefossen kanalisert og Bandak-Norsjø kanalen åpnet for ferdsel fra havet til Dalen. Telemarkskanalen er ingeniørkunst av ypperste klasse. Den ble bygd i flere etapper og da kanalen sto ferdig i 1892 ble den i Europa betegnet som et «åttende underverk», men de eldste delene av kanalen stammer fra 1854. Fra Dalen til Skien må man gjennom åtte slusesystemer, bestående av 18 slusekamre. Høydeforskjellen er 72 meter. Telemarkskanalen er i dag en av Telemarks og Norges fremste turistattraksjoner.
Oppdagelsen i 1652 av jernmalm på Fen ved Norsjø, 2,5 km fra Ulefoss, var foranledningen til opprettelsen av jernverket. Den 8.august 1657 ble Holden Jernverk, senere Ulefos Jernværk, grunnlagt av riksadmiral Ove Gedde og lensherre over Nordlandene, Preben von Ahnen (1606-1675). De to svogrene hadde i 1649 kjøpt Ulefos Hovedgård, derunder også gården Holden og Holla.
På en høyde nord for Ulefoss sluse ligger Ulefos Hovedgård som er et flott arkitektonisk verk fra napoleonstiden. Eiendommen har fra 1700-tallet vært eid av en gren av familien Aall. Ulefoss er et av de få steder i Norge med to familier som eier hver sin herregård ganske nær hverandre.
On a hill north of Ulefoss lies Ulefos Manor, which is a great architectural work from the the Napoleonic period. The property has from the 1700s been owned by a branch of the family Aall. Ulefoss is one of the few places in Norway
Riksadmiral Ove Gedde eide Holden Hovedgård, Ulefos Hovedgård og Ulefos Jernværk. Hovedbygningen ligger i en inngjerdet park i sentrum av Ulefoss. Hovedhuset var opprinnelig en lang, lav bygning i slaggsten, men ble ombygd og utvidet i 1850-årene av familien Cappelen, etter at eiendommene ble kjøpt i 1835 av Diderik Cappelen fra Skien. Familien Cappelen eier også Holden Hovedgård i dag.
Hovedbygningen på Holden er i dag et trefløyet, slottslignende anlegg i tre etasjer, oppført 1856. Forpakterboligen fra begynnelsen av 1700-tallet ble innbygd som nordfasade i den nye bygningen. Huset rommer meget verdifulle samlinger av antikviteter og kunst. Holden Hovedgård, og som også eier Holla gård, er det største gårdsbruket i Telemark. Til eiendommen hører 135 000 da skog, vel 1000 da innmark, eget kraftverk, fløtningsvassdrag, sagbruk, høvleri og tresliperi.
Ove Gedde owned Holden Manor with Ulefos Manor and Ulefos Iron Company. The main building lies in a fenced park in downtown Ulefoss. The main house was originally a long, low building in cinder block, but was rebuilt and expanded in the 1850s by the family Cappelen, after the properties were purchased in 1835 by Diderik Cappelen from Skien. The Cappelen family also owns Holden Manor today.
Holden Estate, which also owns Holla farm, is the largest farm in Telemark. To the property belongs 135,000 decares of forest, approximately 1000 decares cultivated land, private power station, timber floating rivers, sawmill, planing mill and grinding mill.
Ove Gedde og Preben von Ahnen fikk i 1657 bevilling til å drive Holdens jernverk, senere kalt Ulefos Jernværk, som fortsatt er i drift. / In 1657, Ove Gedde and Preben von Ahnen got appropriation by the King to start Holden’s Iron Company, later called Ulefos Iron Company, which is still in operation.
Gamle ovnsplater fra Ulefos / Old oven plates from Ulefos
Boken "Norske Slott, Herregårder og Gods" beskrives i tekst og fargefotografier de mest verdifulle residensanlegg som Norge har - fra Det Kongeligs Slott, Akershus, Bergenhus, Erkebispegården, Stiftsgården, grevskapene Jarlsberg, Herregården i Larvik og Austrått og baroniet Rosendal til fremstående gods som Fritzøehus ved Larvik, Fossum ved Skien, Ulefos og Holden ved Ulefoss, Skinnarbøl ved Kongsvinger, Hafslund ved Sarpsborg og ytterligere tolv gods sammen med de to fremste eksemplene på nordnorske handelssteder. Til sammen blir 30 gamle residensanlegg presentert i boken, som representerer en vesentlig del av europeisk stilhistorie opp gjennom århundrene og er den dag i dag vel bevarte og vakre anlegg. Flere av bokens omtalte eiendommer har tilknytning til Ove Gedde.
Ifølge en jordebok fra 1639, besto Ove Geddes private jordegods i Norge av 5 gårder i Bratsberg, 4 gårder i Tjølling, 3 i Hedrum, 24 i Sandeherred, 1 i Andebu, 2 i Stokke, 2 i Sande, 8 i Sandsvær og 11 på Eiker.
The book "Norwegian Castles, Manors and Estates" is described in text and color photographs, the most valuable residence facilities Norway has - from the Royal Palace, the Akershus Castle, Bergenhus Castle, Archbishop's Palace and Royal Residence in Trondheim, The counties of Jarlsberg, The Manor in Larvik, Austrått and Barony Rosendal to distinguished goods as Fritzøehus at Larvik, Fossum in Skien, Ulefos and Holden at Ulefoss, Skinnarbøl at Kongsvinger, Hafslund at Sarpsborg and another twelve goods together with the two foremost examples of the northern Norwegian merchant locations. In total, is 30 old residence facilities presented in the book, which represents a significant part of European style history throughout the centuries and is today well preserved and beautiful places. Several of the book mentioned properties are related to Ove Gedde.
According to a land register from the 1639, consisted Ove Gedde's private land property in Norway by 5 farms in Bratsberg, 4 farms in Tjølling, 3 in Hedrum, 24 in Sandeherred, 1 in Andebu, 2 in Stokke, 2 in Sande, 8 in Sandsvær and 11 in Eiker.
Altertavlen fra 1714, viser korsfestelsen på øvre del og nattverdsmåltidet på nedre del. De to alterstakene i messing er gitt til kirken av Ove Gedde og Dorthe Urne. På bildet er det lett å danne seg et bilde av hvor store de er i forhold til altertavlen.
Alterstakene i Kviteseid kirke er merket med årstallet 1642. De har en plate med slektsvåpnene, men de er meget utydelige. Jeg tror der er Dorthe's med ørnekloen til venstre og Ove's med gjedden til høyre.
The altar candlesticks in Kviteseid, is marked with the year 1642. The y have a plate with the family weapons, but they are very vague. I think it's Dorthe's with the eagle claw on the left side and Ove's with the pike on the right side.
Kviteseid Gamle Kirke ligger vakkert til ved Kviteseidvannet, en innsjø som er en del av Telemarkskanalen, og tilhører Skiensvassdraget. Naturen er ganske vill her. På begge sider av det nesten en mil lange vannet reiser det seg fjell som er nesten 1000 m høye.
Akershus Castle & Fortress where Ove Gedde was commandant from 1628 to1639 and from1640 to1654.
Ved siden av embetspliktene som lensherre og direktør ved sølvverket, hadde Ove Gedde også viktige militære verv. I 1628 ble han utnevnt til oberstløytnant over Akershus regiment, og i 1639 ble han utnevnt til landkommissær. I 1640 var han på nytt kommandant for Akershus regiment og Akershus Festning, noe han var fram til 1654. Akershus festning, er en festning og et kongelig slott fra middelalderen. Akershus Slott og Festning ble opprinnelig bygget i 1290-årene som en kongeborg med sete for Håkon V Magnusson (1270-1319) og hans representanter. Den ligger på Akersneset i Oslo sentrum, og har gitt navnet til fylket Akershus. Den var, med et avbrudd fra 1815 til 1820, en operativ militær festning fram til 1850. Akershus Festning har overlevd flere beleiringer, men har aldri blitt inntatt med makt av en fiendtlig, utenlandsk hær.
Knapt noen annen bygning i Norge har gjennom så lang tid spilt en så sentral rolle i vår historie – og gjør det fremdeles. De vakkert møblerte salene danner i dag rammen om Regjeringens representasjon og i slottskirken avholdes gudstjenester, vielser og konserter. Ikke minst besøkes slottet årlig av tusenvis av mennesker fra inn- og utland. Området er fortsatt militært og det daglige vaktholdet ivaretas av Hans Majestet Kongens Garde. Forsvarsmuseet, Norges Hjemmefrontmuseum og den nye integrerte ledelsen av Forsvaret har lokaler på Akershus festning.
Next to official duties as feudal overlord and director at the Silver Company, Ove Gedde also had important military positions. In 1628 he was appointed lieutenant colonel of the regiment Akershus, and in 1639 he was appointed land commissioner. In 1640 he was again commander of the Akershus regiment and Akershus Fortress, which he was until 1654. Akershus Fortress is a fortress and a royal castle from the middle ages.Akershus Castle Oslo county Akershus
Knapt noen annen bygning i Norge har gjennom så lang tid spilt en så sentral rolle i vår historie – og gjør det fremdeles. De vakkert møblerte salene danner i dag rammen om Regjeringens representasjon og i slottskirken avholdes gudstjenester, vielser og konserter. Ikke minst besøkes slottet årlig av tusenvis av mennesker fra inn- og utland. Området er fortsatt militært og det daglige vaktholdet ivaretas av Hans Majestet Kongens Garde. Forsvarsmuseet, Norges Hjemmefrontmuseum og den nye integrerte ledelsen av Forsvaret har lokaler på Akershus festning.
Next to official duties as feudal overlord and director at the Silver Company, Ove Gedde also had important military positions. In 1628 he was appointed lieutenant colonel of the regiment Akershus, and in 1639 he was appointed land commissioner. In 1640 he was again commander of the Akershus regiment and Akershus Fortress, which he was until 1654. Akershus Fortress is a fortress and a royal castle from the middle ages.
Hardly any other building in Norway The beautifully furnished halls forms the framework for the Government's representation and the Castle Church The castle is visited annually by thousands of people from home and abroad. The area remains militarily and the daily surveillance maintained by His Majesty the King's Guard. Defense Museum , Norway Resistance Museum
In Christian IV's Hall at Akershus Fortress hangs this tapestry by King Christian IV on horseback. The coffin in the foreground is from 1623.
I de gamle veggene på Akershus Slott og Festning ligger det mye historie - siden slottet ble reist i 1290-årene har deler blitt revet og nye kommet til. En vandring gjennom slottet er derfor en vandring gjennom 700 års historie. Den tiltaksrike kong Christian IV grep fatt i de store utviklingsbehovene og gav det indre festningsområdet mye av dagens utseende. Hele festningsområdet ble også sterkt utvidet
Christian IVs sal er til minne om kongen som flyttet byen og bygget festningen om til et renessanseslott på 1600-tallet, og Romerikssalen, med blant annet et maleri av Niels Lange, som var gift med Ove Geddes datter Mette, som henspeiler på bøndene som arbeidet her da etasjen ble fornyet i bindingsverk - etter brannen i 1527. På Akershus henger vakre gobeliner og tepper i billedvev, her er også Olav's Hall, Fateburgalleriet, Prinsens Skrivestue og Nordre Skrivestue. I tillegg finnes også Det kongelige mausoleum her.
In the old walls of Akershus Castle and Fortress there is a lot of history - since the castle was built in the 1290s, it has parts been torn down and new build up. A walk through the castle is therefore a journey through 700 years of history.The stimulus-rich Christian IV took hold of the large development needs and gave the inner fortress much of the current look. The whole area were also significantly expanded
Christian IV's Hall commemorates the king who moved the town and built the fortress into a renaissance palace in the 1600s, and the Romerike hall, including a painting by Niels Lange, who was married to Ove Geddes daughterMette , who refers to farmers who work here when floor was renewed in timber frame - after the fire in 1527. At Akershus hangs beautiful tapestries, and here you find Olav's Hall, Fatebur gallery, the Prince Writing Room and the Northern Writing Room. In addition to that, you also find the Royal mausoleum here.
In the old walls of Akershus Castle and Fortress there is a lot of history - since the castle was built in the 1290s, it has parts been torn down and new build up. A walk through the castle is therefore a journey through 700 years of history.
Christian IV's Hall commemorates the king who moved the town and built the fortress into a renaissance palace in the 1600s, and the Romerike hall, including a painting by Niels Lange, who was married to Ove Geddes daughter
Margrete Hall at Akershus Castle
Margretesalen på Akershus Slott og Festning er oppkalt etter dronning Margrete I (1353-1412) som bodde her på 1300-tallet. Hun var bare seks år da hun ble forlovet med Håkon VI Magnusson (1340-1380) og den 8. april 1363 ble hun viet til ham - bare ti år gammel.
Gjennom sitt ekteskap med Håkon VI Magnusson var hun ikke-regjerende dronning av Norge fra 1363 til 1380, regjerende dronning av Norge fra 1388 til 1412 og regjerende dronning av Danmark fra 1375 til 1412. Etter en klausul i bryllupskontrakten sa at ektefellenes samliv først skulle ta til etter Margretes første menstruasjon. Hennes 23 år gamle brudgom leverte henne på Akershus slott, der han overlot hennes oppdragelse og utdannelse til den svenske adelsdamen Märtha Ulfsdatter. Margrete var altså en dansk prinsesse som vokste opp i Norge med en svensk kvinne som fostermor. 10. november 1375 underskrev hun et brev på slottet i Kalundborg der hun titulerte seg «Danmarks, Norges og Sveriges drottning». Hun fikk valgt sin fem år gamle sønn til konge av Danmark under navnet Oluf III av Danmark.
Margrete hall is named after Queen Margrete I (1353-1412) who lived here in the 1300s. She was only six years old when she became engaged to Håkon VI Magnusson (1340-1380) andthe 8th April 1363 , she was married to him - just ten years old.
Margrete hall is named after Queen Margrete I (1353-1412) who lived here in the 1300s. She was only six years old when she became engaged to Håkon VI Magnusson (1340-1380) and
Through his marriage to Håkon VI Magnusson, she was non-reigning queen of Norway Denmark Akershus Castle Norway
10. November 1375 she signs a letter on the castle in Kalundborg, where she calls herself "Denmark Norway Sweden Denmark.
I 1380 døde også Håkon VI Magnusson, og sønnen overtok tronen, under navnet Olav IV Håkonsson (1370-1387). Ettersom sønnen fremdeles var mindreårig, var Margrete regent på hans vegne. Da Olav døde 3.august 1387, ble Margrete valgt til regent av det danske riksrådet. Olav var bare seksten år da han brått ble syk mens han var alene på Falsterbohus - moren var i Ystad for å forhandle med kong Alb recht. Hun skyndte seg til sønnens båre, han ble balsamert og siden gravlagt i Sorø Klosterkirke, der morfaren, kong Valdemar, lå. Der finnes fremdeles Olav IVs gravsten.
Margrete I døde 27. oktober 1412, og året etter ble hun flyttet fra Sorø Klosterkirke til Roskilde Domkirke. Det var hennes begravelse her som har gitt domkirken en særstilling blant Danmarks øvrige kirker. Heretter ble Roskilde domkirke stedet for kongekroninger og kongelige begravelser.
In 1380 Håkon VI Magnusson died and his son took over the throne, under the name Olav IV Håkonsson (1370-1387). Since his son was still a minor, Margrete was regent on his behalf. When Olaf died August 3rd 1387 , Margrete was elected regent of the Danish Royal Council. Olaf was only sixteen years old when he suddenly became ill while he was alone at Falsterbohus - his mother was in Ystad to negotiate with King Alb recht. She hurried to her son's funeral and he was embalmed and buried in Sorø Abbey Church The re is still Olav IV's tombstone today.
Margrete I died 27 October 1412 , and following year she was moved from Sorø Abbey Church Denmark
Frederik III monogram and the year 1657 at the Akershus Fortress
Under krigen 1643-1645 brukte kongen Ove Gedde som flåteoffiser, fra 1.januar 1644 med rang som admiral. Han førte fra marts 1644 orlogsskipet Norske Løve (1634) med 70 mann ombord. Sammen med resten av kystdefensjonsflåten seilte de i årets løp rundt i Skagerrak og Kattegat. Senere på året skiftet han flaggskipet ut med Phønix og senere igjen med Den Graa Ulv. Ove Gedde utmerket seg aldri som sjøoffiser, men ble likevel forfremmet til riksadmiral og dansk riksråd i mars 1645.
Som riksadmiral ledet han i 1645 et tokt mot Gøteborg, som skulle blokkeres. I mai kom de inn i en voldsom storm. Ove Gedde var ombord på Sancte Sophia, som ved ankomsten til skjærgården ved Vinga ankret opp med hele tre ankre. Men skipet drev, gikk på grunn og forliste med all utrustningen og alle kanonene. Tre dager etter var flåten tilbake i København. Dette forliset gjorde Kong Christian olm, men det kom aldri noen avslutning på saken, hvor kongen hadde krevd Ove Gedde for tapet på 70.000 rigsdaler. Ove Gedde kom dog ikke til sjøs igjen det året - riksadmiralen ble satt til å avregne avtakkende sjøoffiserer og annet bokholderiarbeid. Kanskje var det på grunn av et brukket ben han hadde fått under forliset. * En rigsdaler hadde en verdi på to av dagens dansk/norske kroner.
Ove Gedde was in 1628, as Lieutenant Colonel of the Norwegian Akershus Regiment, ordered by the king to having command on half of the Norwegian galley fleet, which was sailed down to
During the war from 1643 to 1645, the King used Ove Gedde as fleet officer, and from
As a national admiral, Ove Gedde had the command over a mission against Gothenburg, which should blocked in1645. In May that year they came into a tremendous storm. Ove Gedde was aboard the "Sancta Sophia", which on arrival in the archipelago at the place Vinga anchored with three anchors. But the ship drifted, ran aground and sank with all equipment and all canons. Three days after the fleet was back in
25. november 1648, ble Ove Gedde tildelt den danske Elefantordenen og utnevnt til blå ridder.
Ordenen ble grunnlagt omkring 1457 og er den mest fornemme og eldste danske orden, også blant de eldste europeiske ordener. Elefantordenen har kun én klasse og Ordensherren (giveren) for både Elefantordenen og Dannebrogordenen er Danmarks regent. Til i dag har cirka 800 mennesker mottatt ordenen. Elefantordenens devise er Magnanimi pretium, "Den storsinnedes lønn".
Ridderkapellet i Frederiksborg Slotskirke hvor man skimter våpenskjoldene på hver side av galleriet. / On Knights Chapel in Frederiksborg Castle Church
Våpenskjold for alle elefantriddere og storkorsriddere av Dannebrogordenen ble og blir stadig hengt opp i Ridderkapellet i Frederiksborg Slotskirke. Frem til i dag har cirka 800 mennesker mottatt ordenen, derfor har har det stigende antall riddere gjennom tiden vært årsak til, at eldre våpenskjold har blitt flyttet fra kapellet til tilstøtende ganger og trapper pga. plassmangel. Frederiksborg Slotskirke er en kirke som ligger i vestfløyen av Frederiksborg Slot i Hillerød.
Coat of Arms in Frederiksborg Palace Church
Den nye ridderen blasonerer (utformer) sitt våpenskjold i samarbeid med den kongelige våpenmaler. Våpenskjoldet omgis med avbildninger av ordenens skjerf og kjede samt en latinsk tekst med ridderens eventuelle fyrstelige tittel og datoen for opptakelse i ordenen.
Danmarks Kronprinspar med Elefantordenen (ordenstegnet, ordenskjede og ordenstjernen).
* Ordenskjede er av gull og består av ledd som skiftevis er utformet som tårn og elefanter, sistnevnte forsynt med blåemaljerte dekkener med bokstaven D for Dacia, middelalderlatin for "Danmark" (Dania).
* Ordenstegnet er en 5 centimeter høy elefantfigur av massivt gull dekket med hvit emalje. På ryggen bærer den et vakttårn; foran dette sitter en morian og styrer elefanten med et spyd. På elefantens høyre side er et latinsk kors av diamanter, og på venstre side står monogrammet til ordensherren. Krigselefanten menes å symbolisere kristendommens forkjempere, og elefanten er et gammelt symbol på kyskhet og gudfryktighet.
* Ordensstjernen, som hører til Elefantordenen, er en åttetakket sølvstjerne med en forgylt og rødemaljert skive i midten, hvor der et kors av perler omgitt av en laurbærkrans i sølv. Stjernen skal bæres på venstre side av brystet. * Ordensskjerfet er av lyseblå vattert (moirert) silke, (herav uttrykket "blå ridder", motsatt Dannebrogordenens "hvite ridder"). Ordensskjerfet er 10 centimeter bredt hos menn, 6 centimeter hos kvinner . Det bæres motsatt nesten alle andre ordener fra venstre skulder mot høyre hofte, hvor ordenstegnet henger. Skjerfet bæres innen for sivile og utenpå militære jakker. Kjede og skjerf brukes ikke samtidig, da ordenstegnet henger i enten kjedet eller i skjerfet.
During and after the war, Ove Gedde led a somewhat turbulent existence with changing counties and estates. He had Jungshoved on Sjælland from 1644, as a land commissioner of
Ove Gedde also owned Herrevadskloster in Skåne and Stora Herrestad Manor in Halland, as his daughter Margaret and son in law Holger Wind inherited in 1656. Both estates Ove Gedde had been rewarded by King Christian IV, for the journey to Tranquebar. But Ove's health was not strong, and in 1648 he became seriously ill and had to resign as fleet commander.
Vibygård gods ligger i den nordlige del av Viby på Sjælland og nevnes første gang i 1315. Ove Gedde overtok Vibygård i 1650 etter Steen Beck. Han eide bare Vibygård i 5 år og solgte den igjen i 1655 til riksråd Otte Krag. I dag er Vibygård eid av godseier Mogens Jørgensen og drives sammen med Vallø og Ledreborg.
Vibygård manor is located in the northern part of Viby on Sjælland and is first mentioned in 1315. Ove Gedde acquired Vibygård in 1650 after Steen Beck. He had Vibygård only for five years and sold it again in 1655 to the National Council Otte Krag. Today Vibygård is owned by landowner Mogens Jørgensen and operated withVallø Castle Ledreborg Castle
Vibygård manor is located in the northern part of Viby on Sjælland and is first mentioned in 1315. Ove Gedde acquired Vibygård in 1650 after Steen Beck. He had Vibygård only for five years and sold it again in 1655 to the National Council Otte Krag. Today Vibygård is owned by landowner Mogens Jørgensen and operated with
Ove Gedde var amtmann og eier av Hald ved Viborg fra 1658 til 1660, samtidig som han satt i svensk fangenskap. Hald Hovedgård, ofte bare kalt Hald, er en gammel herregård som ligger ved Hald sjø i Dollerup Sogn ved Viborg.
Ove Gedde was also county governor and owner of Hald Mansion at Viborg from 1658 to 1660, while he was in a Swedish prison. Hald Manor, often simply called Hald, is an old mansion located at Hald sea Dollerup at Viborg.
Kärnan/Helsingborg Slott where Ove Gedde was feudal overlord and later prisoner.
Etter at Ove Gedde måtte gå av som flåtesjef i 1648, ble han utnevnt til lensherre på Helsingborg Slott (Kärnan) fra 1650 til 1658. Stillingen i Helsingborg ble av kort varighet. Årsaken var at Danmark mistet Skånelandene til Sverige i 1658. Han flyttet ikke til Danmark, men ble boende i Skåne. Men da svenskekongen Karl X Gustav brøt fredstraktaten i 1658, ble Ove Gedde tatt til fange. Han ble først satt i fengsel på Helsingborg Slott, samme slott han hadde hatt som lensherre, og siden ført til Malmøhus.
After Ove Gedde had to resign as fleet manager in 1648, he was appointed feudal overlord of Helsingborg Castle The position in Helsingborg was of short duration. The reason was that Denmark Sweden Denmark Helsingborg Castle
Ove Gedde at the end of his life
Først to år senere, i 1660, ble han løslatt under fangeutveksling mellom Sverige og Danmark. Da var han en gammel og fysisk svak mann. Den 19. desember samme året døde Ove Gedde i København, to dager etter sin 66-års fødselsdag. Det flotte gravmonumentet, som Ove allerede hadde bygget i den gamle danske byen Helsingborg, kunne ikke benyttes. Sagnet sier at «hans ben etter Roskildefreden aldri fant hvile etter Skåne ble svensk».
First two years later, in 1660, Ove was released under a prisoner exchange between Sweden Denmark The 19th December the same year, Ove Gedde died in Copenhagen
Oves hustru, Dorthe Urne døde syv år senere, den 6. juli 1667, 3 uker før hun fylte 67 år. Hun døde på Næsbyholm Slot i Glumsø i Næstved Kommune på Sjælland. Næsbyholm blir nevnt første gang i 1388, men det var Steen Ottesen Brahe (1547-1620) og Birgitte Ottesdatter Rosenkrantz (1555-1588) som oppførte det store praktfulle renessanseslottet i 1585, 10 år etter de giftet seg. De bodde ikke på slottet mer enn 3 år, innen Birgitte døde tre uker etter hun hadde født deres andre barn i 1588. I sin sorg valgte Steen å flytte fra Næsbyholm. Steen Brahe var også født i Skåne, liksom Ove Gedde.
Jeg har hatt problemer med å finne ut av hvorfor Dorthe Urne døde på Næsbyholm, men det er sansynlig at hun og Ove Gedde kjøpte slottet etter de flyttet fra Norge, og at hun derfor bodde der etter Ove Geddes død i 1660.
Anne Elisabeth Vind ble født på Næsbyholm Slot den 9. september 1666 (død 23. oktober 1727). Hun var datter av Holger Vind og Margrethe Ovesdatter Gedde, som igjen var datter av Ove Gedde og Dorthe Urne. (se lenger nede på siden).
Ove’s wife, Dorthe Urne died seven years later on July 6, 1667 , three weeks before she turned 67 years old. She died on Næsbyholm Slot at Glumsø in Næstved municipality on Sjælland.
Næsbyholm is first mentioned in 1388, but it was Steen Ottesen Brahe (1547-1620) and Birgitte Ottesdatter Rosenkrantz (1555-1588) who erected the large magnificent renaissance castle in 1585, 10 years after they married. The y had not lived in the castle for more than 3 years before Birgitte died three weeks after she had given birth to their second child in 1588. In his grief Steen chose to move from Næsbyholm. Steen Brahe was born in Skåne, like Ove Gedde was.
I've had trouble finding out why Dorthe Urne died on Næsbyholm, but it is likely that she and Ove Gedde bought the castle after he retired as admiral, and that she lived there after Ove Gedde died in 1660.
Anne Elisabeth Wind was born Næsbyholm Slot September 9, 1666 (died October 23, 1727 ). She was the daughter of Holger Wind and Margaret Ovesdatter Gedde, which in turn was the daughter of Ove Gedde and Dorthe Urne. (see further below).
I've had trouble finding out why Dorthe Urne died on Næsbyholm, but it is likely that she and Ove Gedde bought the castle after he retired as admiral, and that she lived there after Ove Gedde died in 1660.
Ove Gedde og hans kone Dorthe Knudsdatter Urne ligger begravd i Roskilde Domkirke, som har vært gravkirke for alle danske konger og dronninger siden 1536 - 20 konger og 18 dronninger er begravd her.
Roskilde Domkirke er Danmarks mest betydningsfulle kirkebygg, både i arkitektonisk sammenheng og som historisk monument, som avspeiler Danmarks historie fra middelalderen til i dag. De eldste deler av kirken stammer fra 1170, hvor biskop Absalon tok initiativet til kirkebygget. I 1995 ble Roskilde Domkirke opptatt på UNESCO's liste over verdens kulturskatter.Ove Gedde and his wife Dorthe Knudsdatter Urne tumbs is in Roskilde Cathedral, which has been buried church for all Danish kings and queens since 1536 - 20 kings and 18 queens are buried here.
Roskilde Cathedral is
Utover de kongelige sarkofager rommer kirken tallrike andre gravsteder for så vel adelige som borgerlige. Under kirken og i kapellene finnes flere gravkrypter, i gulvet ligger det ca.175 liksten (bilde over), likesom det er nesten 20 epitafier - dvs. minnetavler med malerier, inskripsjoner og figurer, som ble brukt på 1600 og 1700 tallet (på veggen bak i bildet).
De tre fanene som henger på utsiden av gravkrypten, tilhører alle Ove Gedde. Den første er anefanen med våpenskjold og gjedder. Den røde er blodfanen og den svarte er sørgefanen.
Beyond the royal sarcophagi, the church holds numerous other tombs for nobles as well as bourgeois. Under the church and the chapels, there are several burial crypts. In the floor there ca.175 same stone (pictured above), as it is almost 20 epitaphs - ie memorial plaques with paintings, inscriptions and figures that were used in 1600 and 1700 (on one the wall back at the photo).
The three banners that hanging outside of the burial crypt, all belong to Ove Gedde. The first one is the family banner with the coats of arms and pikes. The red banner is the blood banner and the black banner is the grieve banner.
Beyond the royal sarcophagi, the church holds numerous other tombs for nobles as well as bourgeois. Under the church and the chapels, there are several burial crypts. In the floor there ca.175 same stone (pictured above), as it is almost 20 epitaphs - ie memorial plaques with paintings, inscriptions and figures that were used in 1600 and 1700 (on one the wall back at the photo).
Ove Gedde's family banner
Dette er Ove Gedde og Dorthe Knudsdatter Urne gravkrypt i Roskilde Domkirke. Fanen i forgrunnen er den originale anefanen fra 1640 med Gedde-familiens våpenskjold. Den ble restaurert i 1976. Bak fanen er det Ove Geddes sarkofag som står til venstre og Dorthe Knudsdatter Urnes sarkofag til høyre.
This is Ove Gedde and Dorthe Knudsdatter Urne burial crypt in Roskilde Cathedral. The family banner in the foreground is the old original ancestor banner from 1640 with Gedde family's coat of arms. It was restored in 1976. Behind the banner is Ove Gedde's sarcophagus to the left and Dorthe Urne’s sarcophagus on the right.
Ove Gedde og Dorthe Urne ligger rett under det fantastiske høyalteret i Roskilde Domkirke. / Ove Gedde and Dorthe Urne's burial crypt is located right below the magnificent high altar in Roskilde Cathedral.
Det røde krysset på tegningen over Roskilde Domkirke markerer høyalteret hvor Ove Geddes gravkrypt ligger rett under. / The red X in the drawing of the Roskilde Cathedral marks the high altar where Ove Gedde’s burial crypt is located just below.
Også i Odense finnes det en vei som heter Ove Gjeddes Vej (rødt merke). Den ligger rett ved Rosengårdcenteret på Ørbækvej, og 5-10 minutter fra vår eiendom på Fyn. / Also in Odense Ove Gjedde Road Fyn .
Du spør kanskje hvorfor jeg har med et av Dronningens gobeliner i dette innlegget... du kan lese årsaken under det neste bildet.
Første gangen Bjørn Nørgaard benyttet tekstiler og veving, var da han designet skissene til de gobeliner, som HM Dronning Margrethe 2. fikk i gave fra dansk erhvervsliv til sin 50-årsdag den 16. april 1990. Gobelinene, som ble vevd hos Le Mobilier National et les Manufactures Nationales des Gobelins et de Beauvais i Paris, beskriver Danmarkshistorien fra vikingtiden til moderne tid.
Første gangen Bjørn Nørgaard benyttet tekstiler og veving, var da han designet skissene til de gobeliner, som HM Dronning Margrethe 2. fikk i gave fra dansk erhvervsliv til sin 50-årsdag den 16. april 1990. Gobelinene, som ble vevd hos Le Mobilier National et les Manufactures Nationales des Gobelins et de Beauvais i Paris, beskriver Danmarkshistorien fra vikingtiden til moderne tid.
You might be asking why I have one of the Queen's tapestries in this post ... You can read the cause below the next photo.
Dette utsnittet av gobelinet finner du igjen til høyre for midten øverst på det store gobelin. Her kan du se de fire menn som står ved siden av hverandre. Mannen lengst til venstre er Kong Christian den fjerde og mannen ved siden av kongen er Ove Gedde.
Bygningen bak de fire mennene er fort Dansborg i Tranquebar, og den svarte figuren til høyre for seilskipet, framstiller Naiken av Tanjore, som avsto en del av Ostindia til Danmark.
This close up of tapestry, you can find again to the right of the center at the top of the large tapestry. Here you can see four men standing side by side. The man at the left is King Christian the Fourth, and the man next to the king is Ove Gedde.
Gobelinene ble i år 2000 hengt opp i Riddersalen, som er de Kongelige Representasjonslokaler på Christiansborg Slot. Ved innvielsen den 12. april overdro HM Dronningen gobelinene til den danske stat. Kartongene (skissene) til gobelinene tilhører Køge Skitsesamling.
In 2000 the tapestries was placed in the Knight's Hall, which is the Royal Reception Rooms at Christiansborg Palace The sketches belong to Koege Sketch Collection.
I Riddersalen på Christiansborg Slot kan Christiansborg Castle
OVE GEDDE & DORTHE URNE GET 12 CHILDREN:
1. Amalie Ovesdatter Gedde, døde som liten / died as little.
2. Dorthe Gedde (oppkalt etter moren) f.23.mars 1625 på Tommerup (Tomarp Kungsgård) d. etter 1651.
Ove & Dorthe datter Dorthe ble gift i Landskrona den 16. mai 1647 med oberst Christopher Frederik von Gersdorff, av Malschwitz (1620-1682). Dorthe og Christopher fikk to barn sammen. I 1659 giftet han seg for andre gang med Elisabeth Jensdatter Bielke (1614-).
Christopher gikk på Sorø Akademi i 1629 og på Gottorp i Tyskland i 1631. I 1635 var han i Grev Valdemar Christians Tjeneste, i 1643 var han hofjunker hos Prins Christian på Nykøbing Slot. Oberst Gersdorff hadde i en lang årrekke forskjellige kommandoposter i Norge. I 1647 ble han sjef for Tunsbergske Eskadron, i 1648 regimentsjef for Akershusiske Regiment, i 1649 oberstløytnant ved Baahusiske Regiment og i 1650 ble han oberst og regimentsjef for Trondhjemske Infanteri Regiment. Christopher fikk adelsbevilgning i 1652. I 1657 deltok han i nyerobringen av Jamtland og Herjedalen og i 1659 ble han regimentsjef for Bergenhusiske Infanteri Regiment. Han var i 1660 med under den svenske beleiringen av Halden og i 1665 hadde han kommando under slaget på Bergens Våg. Han var regimentsjef for Opplandske Regiment, hvor han ble avsatt i 1676. Ved nyttårsskiftet samme år ble han utsendt med 400 dragoner til Gudbrandsdalen og Øvre Dovre for å verne Trøndelag. Christopher ble drept den 20. februar 1682 i en duell med Henrik von Ahlefeldt. Hans lik er blitt flyttet fra Stavanger Domkirke.
3. Alexander Gedde, død som liten / died as little
4. Mette (Margretha/Merethe) Ovesdatter Gedde, d.4.mars 1656
Ove & Dorthes datter Mette ble gift med jernverkseier Niels Gundesen Lange til Fritsø i Karlskrona i 1643. De fikk to barn, Anne Margrethe (etter morens søster) og Ove (etter morfaren).Niels Lange (1611-1652) gikk på Sorø Akademi samtidig med sin bror Fredrik. Han ble også immatrikulert ved Universitetet i Leyden sammen med Fredrik i 1632. Niels Langes far Gunde Lange var, som sin far igjen, lensherre i Tunsberg len. Han kjøpte i 1623 Fritsø/Fresje av Klaus Brockenhus. Øvre Strøm i Drammen (Strømsgodset) var hans hovedgård. Han var i 1625 en av landets største eiendomsbesittere og eide også godset Fossesholm ved Vestfossen i Eiker. Niels Lange og hans bror Hans Lange arvet Fossesholm.
Niels Langes herskapelige residens Fritsø/Fresje lå ved Farrisvannet i Larvik. Langs Farriselva lå sager, møller og jernverk og på Langestrand var det bygd både kirke og anlagt kirkegård. Et helt lite samfunn var vokst opp rundt jernverket og hovedgården. Alt dette var Niels Langes livsverk.
På Akershus Festning henger et maleri av Niels Lange (lengst til høyre)
Den 4. april 1651 ble stattholderen og Niels Lange stilt for riksrådet. De måtte stå til ansvar for mangelfull regnskapsførsel og sammenblanding av private midler. Hannibal Sehested mistet hele sin formue og Niels satt tilbake fullstendig forgjeldet. At det 16 år senere ble gitt delvis oppreisning og at Fredrik 3. var villig til å se på saken med et mildere blikk, hjalp ikke Niels og hans slekt. Han ble syk og døde i 1652 som en ruinert og nedbrutt mann. Niels kone Mette var svakelig, og deres to barn var små.Søsteren til Niels, Ida Lange, gjorde også krav på å bli verge for de to barna etter Niels. Det samme gjorde deres morfar, Ove Gjedde, men det ble Ida som fikk retten etter dom i 1657. Mette levde til 1656 og både hun og Niels ble bisatt i familiekapellet på Fresjeborgen.
Niels og Mettes sønn, Ove, fikk ved Idas hjelp retten til å løse ut de pantsatte eiendommene til Falkensten i 1671. Hun overdro nå gården til Ove mot understøttelse for seg selv.
På denne tegning fra 1700-tallet kan man se kirken som Niels Lange og hans hustru Mette Ovesdatter Gedde bygget i Larvik. Den 30 november 1642 fikk Nils Lange kongelig bevilgning av Cristian IV til at han på egen bekostning skulle bygge en kirke på bakken ved hans gård. Han eide gården Damsbakken på Langestrand/Farriseidet. Dette stedet lå i området mellom det som i dag heter Nedre Fritzøegate og Farriselva.
Natten mellom 2. og 3. september 1653 skjedde en ny ulykke for slekten Lange. En natt i september brast demningen i nedre del av Farrisvannet i Larvik og i løpet av en natt var store deler vasket bort. Et jordras må ha tatt med seg Fritsø gård, populært kalt ”Fresjeborgen”. Sagbruket, møller, jernverket, prestegården og halvparten av kirkegården forsvant med vannmassene ut i sjøen der Fritzøe Brygge og Farris Bad nå ligger. Hverken kirken eller klokken er noen gang funnet. Selv slapp Niels Lange å oppleve katastrofenatten. Han døde året før. Familien hans fikk derimot ødelagt hele sitt økonomiske fundament og i 1670 solgte Langefamilien restene til Ulrik Fredrik Gyldeløve.
"Fresjeborgen" som forsvant i Farrisvannet er aldri funnet. I vannet, der man tror godset lå, har dykkere funnet sølvskjeer, mynter, potteskår og en type byggestein som trolig stammer fra et stort praktbygg.
5. Brostrup Gedde (oppkalt etter farfaren), f. 2.februar 1628 i Sandsvær, Kongsberg, d.8.mai 1668 i Oslo/Kristiania
Ove & Dorthes sønn Brostrup ble gift med Anna Sabina von Gersdorff (-1663) som han fikk fire barn med. Han ligger begravd ved Onsøy Kirke i Østfold.Brostrup studerte i 1646 i Leyden og ble immatrikulert i 1648. Han var først hoffjunker, men hans far så behovet for norske berghauptmenn og sørget for at sønnen Brostrup fikk utdannelse i bergmannsyrket så han kunne skjøtte familiens bergverksinteresser, mellom annet ved studier i utlandet fra 1649. Da han kom tilbake etter utdannelsen i Sachen og Bøhmen i 1652, hadde han på oppdrag fra kongen å lage en innberetning om tilstanden ved de norske bergverkene. Denne innberetningen skapte så stor tillit hos kongen at Brostrup Gedde ble utnevnt til oberberghauptmann over alle norske bergverk. Den stillingen hadde han fra 1653 til 1664 og i 1654 ble han president for bergamtet.
Coins from the period of Christian IV
Det norske sølvet på Kongsberg var helt nødvendig for opprettelsen av Den Kongelige Mynt i 1686 som en del av Kongsberg Sølvverk. Verket skulle utnytte den viktige sølvforekomsten til å produsere mynter. Verket var opprinnelig styrt fra København som et av Kongens selskaper. De historiske samlingene fra Den Kongelige Mynts virksomhet forvaltes og drives i dag som et bedriftsmuseum, en avdeling av Norsk Bergverksmuseum. Samlingene består av mynter fra Christian 4. tid og frem til våre dager.
Frederik IV and Sandsvær on a coin from Norwegian Silver Company's 100-years jubilee in 1723.
Fra 1656 var Brostrup den øverste leder for Kongsberg Sølvverk som ble nedlagt i 1805. Bergverket hadde bedret seg betydelig mens Brostrup Gjedde var direktør. I 1660 underskrev Brostrup suverenitetsakten, og i 1661 ble han amtsmann i Numedalen. I april 1663 fikk han tillatelse til å gifte seg med Mette Grubbe, enke etter Ebbe Ulfeldts, men ekteskapet ble ikke noe av.
Ove Gjedde hadde bygd seg en ny gård, Tislegård, på østsiden av Lågen like utenfor Kongsberg, hvor han bodde med en del avbrudd inntil han flyttet til København i 1648. Da overtok sønnen Brostrup gården, men den begynte å forfalle ganske snart etter Brostrup Gjedde flyttet fra byen rundt 1660. I 1801 het det at bare murene var synlige, og i dag er det ingen som vet helt nøyaktig hvor denne adelsgården lå.
6. Rigitse (Regitse) Gedde, f.27.september 1629 på Sem Herregård, d.1.mars 1657 i Bergen.
Ove & Dorthes datter Rigitse ble i 1647 gift med Ove Bjelke (f.1611 i Trondheim -d.1674 i Trondheim). Ove og Rigitse fikk to døtre. (Jeg går ut fra at dette er riktige stavemåte på Ove's datter. På et nærbilde av hovedportalen på Austrått står det "Rigitse Gedde" - se nedenfor).
Ove Bjelke
Ove Bjelke (Bielke) til Østrått og Nørre Vosborg var en av de siste norske kanslere. Liksom sin svigerfar Ove Gedde, studerte også Ove Bjelke ved Sorø Akademi. Fra 1636 til 1642 var han ansatt i Danske Kanselli. Fra 1641 til 1648 var han lensherre i Nordlandene, Bakke kloster og Reinskloster. Under krigen var han virksom både sønnenfjels og nordenfjels som krigskommisær.
I 1648 fikk Ove Bjelke Bergenhus len, hvor han lenge kom til å virke først som lensherre og siden som stiftsbefalingsmann. Han hadde overtatt Austråttborgen etter faren, og ca 1655–56 oppførte han den prektige hovedbygningen på gården. En seiglivet legende vil ha det til at Rigitse var lite fornøyd med de daværende bygningene på Austrått, og at hun egget ham til byggearbeider med bemerkninger som «Fjøsene på Sem er finere enn husene her». 
Austråttborgen ved Trondheimsfjorden i Ørland Kommune har siden 1000-tallet vært kjent som sete for flere personer som har spilt en rolle i norsk historie. Ove Bjelke er en av eierne som særlig antas å ha satt sitt preg på Austrått. Han reiste pyramiden i forgrunnen til minne om sine foreldre og sine tre hustruer. Minnetavlen på pyramiden bærer også våpenskjoldene til Ove Bjelke og hans tre hustruer. Ove Bjelke hadde bare døtre.
Ove Bjelke var gift tre ganger: først med Maren Juel (død 1643), så ble han gift med Rigitse Gedde i 1647, og 1660 med Hedvig Lindenow (1635–78). Våpenskjoldene til alle fire går igjen på Austrått, mest de tre første. Hovedporten er omrammet med våpenskjold i kleberstein.Over portalen ses til venstre våpenskjoldet til Maren Juel, i midten våpenskjoldet til Ove Bjelke, og til høyre våpenskjoldet til Rigitse Gedde med gjedden. Omrammingen rundt buen viser slektens adelige våpenskjold.
Maren Juhl, Ove Bjelke og Rigitse Gedde våpenskjold på Austrått. Her ser man tydelig navnet på Rigitse. Gedde-familiens våpenskjold er blått i bunnen. Gjedda er vanligvis hvit og på hjelmen er det et blått og et hvitt vesselhorn.
I gravkapellet på Austrått hviler Ove Bjelke og hans tre hustruer, samt Søren Dass, en senere eier.
For mer enn 10 år siden bestemte forfatterne seg for å skrive en bok om herregården Austrått. Det forrige større verket om gården utkom i 1916, så det eksisterte et åpenbart behov for en nyskrivning av historien. Under arbeidet oppdaget forfatterne imidlertid at historien var langt mer komplisert enn tidligere antatt. I stedet for et enkelt bokprosjekt satt de med et større forskningsarbeid i fanget. Kilde-materialet var rikt, og etter hvert som de stilte spørsmål ga også anlegget selv en rekke uventede svar. Blant annet kom de frem til at deler av anlegget var langt eldre enn tidligere antatt.
7. Christian Gedde, d. 1706
Ove & Dorthes sønn Christian var amtmann på Bornholm fra 1678 til 1682. Han var også kanselliråd og oberst til hest. Christian var gift med Magdalene Sibylle Jørgensdatter Urne f.1636, d.1724 i Assens. Hun kom fra Estvadgård. Sammen hadde de fem barn.
Fra 1661-1667 var Christian Gedde eier av Gammel Skivehus sammen med sin bror Frederik Eiler Gedde, men fra1667 til 1693 var Christian eneeier over herregården. Frederik Eiler var ikke lenger interessert i å eie et halvt gods, så derfor solgte han det til broren. Den tidligere herregården Gammel Skivehus, som i dag er hotell, ligger i Skive. Gården hørte til under kronen fram til 1661, hvor den ble overdratt til arvingerne etter riksadmiral Ove Gedde som erstatning for de skånske godsene, som var overgått til den svenske kronen som betaling for Bornholm, det såkalte (bornholmske vederlagsgods).
8. Regitze Sophie Gedde, f.1634, d.1653
Ove & Dorthes datter Regitze Sophie var gift med Mathias Budde (1613-1679). Han var født i Tøllist, Øsel i Estland. Han var hoffjunker og fikk i 1649 stillingen som kaptein, senere som oberstløytnant. Han var gift tre ganger og Regitze var hans kone nummer to. De hadde sønnen Ove Budde, f. 1653 i Estland.
Fra 1652 til 1660 var Mathias Budde lensmann på Bakke Gård på Møllenberg i Trondheim. Dagens Bakke gård ble bygd ca. 1770, men det har vært bebyggelse der siden 1100-tallet. I perioden fram til reformasjonen i 1537 var gården et nonnekloster (Bakke kloster), og brolegning og fundamenter fra klosteret er funnet under utgravning i kjelleren. Gården lå utenfor selve byen og slapp unna de store bybrannene, men brant ned i 1564, 1658 og 1718 – de to første gangene påtent av svenske militære styrker, siste gang av norske under det svenske angrepet på byen. Fra 1702 ble det gikk kongelig privilegium til en reperbane tilknyttet Bakke Gård, og denne stod helt fram til rundt 1880.
Fra 1652 til 1660 var Mathias Budde lensmann på Bakke Gård på Møllenberg i Trondheim. Dagens Bakke gård ble bygd ca. 1770, men det har vært bebyggelse der siden 1100-tallet. I perioden fram til reformasjonen i 1537 var gården et nonnekloster (Bakke kloster), og brolegning og fundamenter fra klosteret er funnet under utgravning i kjelleren. Gården lå utenfor selve byen og slapp unna de store bybrannene, men brant ned i 1564, 1658 og 1718 – de to første gangene påtent av svenske militære styrker, siste gang av norske under det svenske angrepet på byen. Fra 1702 ble det gikk kongelig privilegium til en reperbane tilknyttet Bakke Gård, og denne stod helt fram til rundt 1880.
9. Knud Gedde, f.1635, d.1707
Ove & Dorthes sønn Knud var gift to ganger. Først med Ide Sophie Bielke, f. 1644, i Oslo/Kristiania, d. 1665. I dette ekteskapet var det noen barn som døde da de var små. Senere giftet han seg med Lene Cathrine Kaas, f.1653, d.1720. I dette ekteskapet var det ni barn.Knud Gedde var eier av Vadskærgaard som han mistet i 1690. I 1697 kjøpte han Hastrup Hovedgård i Thyregod på auksjon, men solgte det til sønnen Frederik Christian i 1706. Herregården Hastrup Hovedgård hadde stor betydning i sognet gjennom 500 år. Herregården er i dag forsvunnet, men Hastrup Plantasje ligger i dag på samme stedet.
Knud Gedde hadde en omfattende karriere. I 1651 ble han immatrikulert i Siena, Italia. Han ble hoffjunker i 1655 og deltok i Svenskekrigen som rittmester ved Kongens Livregiment fra 1657 til 1659. I 1658 var han oberstvaktmester til hest ved den sønnenfjelske arme, og i 1659 tjente han som major i Norge. I 1661 underskrev han Suverenitetsakten mens han var amtmann i Nordlandene. I 1678 var han kanselliråd og fra 1686 til 1707 var han amtmann over amtene Silkeborg og Mariager.
10. Christoffer Gedde, f.27.desember 1637, d.6.mars 1705
Ove & Dorthes sønn Christoffer var major og gift tre ganger. Først med Elisabeth Jørgensdatter Vind, f.1629, så med Hedevig Eleonore friherreinde von Buchwald, f.1661 og til sist med Anne Sophie von Essen. Til sammen hadde han tre barn, hvorav den eneste sønnen, som var oppkalt etter sin farfar Ove, døde som baby.
Christoffer Gedde arvet Maglö Herregård i Hässleholms kommune i Skåne etter sin far. Maglöborgen blir skriftlig omtalt allerede i siste halvdel av 1500-tallet. Christoffer Gedde beholdt Maglö inn i svensketiden ved å bli naturalisert som svensk adelsmann med navnet Gädda i 1661. Samme år solgte Christian Gedde Maglö Herregård til fordel for Gundestrup (Vrams Gunnarstorp slott). Slottet ligger i det tidligere Luggude herred i Bjuvs kommune i Skåne. I 1665 kjøpte Christoffer Gedde slottet av sin svoger Holger Vind. Slottet kom gjennom giftemål i admiral Jørgen Vinds eie i 1620, som oppførte det nåværende slottet mellom 1633-44. Han var Holger Vinds far.
11. Margrethe Ovesdatter Gedde, f.1639, d.18.januar 1706 på Gjeddesdal Gods i Greve
Ove & Dorthes datter Margrethe ble gift med Holger Vind (f.1623 på Gundestrup -d.1683) den 21.september 1656 i Helsingborg. Margrethe Gedde og Holger Vind fikk 14 barn, hvor bare en sønn døde som liten.
Etter at Holger Vind hadde gått 5 år i Sorø Akademi, tok hans far ham i 1640 med på ambassaden til Stockholm. Snart etter ledsaget han Corfitz Ulfeldt til England, og 1641 startet han den store reisen som den gangen var nødvendig for en ung adelsmanns utdannelse. Holger Vind ble hoffjunker i 1645. I 1646-48 var han ved keiserhoffet i Wien og i 1650 var han hoffmester for den 4-årige prins Christian, han hadde ansvaret for prinsens oppdragelse i 5 år. Han var sjef for et skånsk kompani. I 1653 fikk han pensjon fra Giske len i Norge som belønning for lang tjeneste, i 1655 fikk han Brunla len og Numedalens len.
Margrethe Gedde og Holger Vind med sine barn på Gjeddesdal
Etter bryllupet i 1656 bodde Holger og Margrethe de på eiendommen Gundestrup (Vrams Gunnarstorp slott) i Skåne, som han hadde arvet etter sine foreldre admiral Jørgen Vind og fru Ingeborg Ulfstand. Han satt da på Helsingborg len. Men allerede i 1657 utbrøt krigen mellom Danmark og Sverige. Ikke i sin villeste fantasi ville Holger Vind være svensk undersått eller sverge troskap til den svenske kongen Karl Gustav X, derfor måtte han og Margrethe forlate Gundestrup i Skåne. De bosatte seg først i Helsingør og senere i København, hvor han fungerte som krigskommissær for Sjælland under resten av krigen. I 1665 solgte han Gundestrup (Vrams Gunnarstorp slott) til sin svoger Christoffer Gedde.
I 1669 ble Holger Vind kanselliråd og viseskattemester. I ti år ledet rikenes finansvesen til han i 1679 ble visekansler i Danske Kanselli. I 1672 kjøpte han de to gårdene, Pårupgårde, som han slo sammen til en stor hovedgård som fikk navnet Gjeddesdal etter hans kone Margrethe Ovesdatter Gedde. - Kanskje kan det ha vært han som skiftet Gedde ut med Gjedde... kanskje dette har passet bedre inn i hans planer og tanker rundt hovedgården Gjeddesdal.
I 1670 kjøpte Holger Vind gården som i dag er oppkalt etter admiral Ove Gedde - Admiral Gjeddes Gaard i St. Kannikestræde 10, København. Etter Holger Vinds død 1683, eide Margrethe denne eiendommen fram til sin død 1706, hvor sønnen Wilhelm Carl Vind overtok den. Han solgte den 1708 til sin onkel, Ove Geddes sønn, viseadmiral Frederik Eiler Gedde. I 1674 kjøpte han ut sine brødre av sameiet av farsgården Harrested Hovedgård i Hyllinge på Sjælland. I Jylland eide han Egense Kloster, som han solgte i 1667. Han var også eier av Kastrupgård, Øllingsøgård og den Rantzauske gård i København ved siden av Regensen, hvor han samlet den store eiendommen Ravnsborg.
Holger Vind ble tildelt Danebrogsordenen (hvit ridder) i 1671 og Elefantordenen (blå ridder) i 1679. Da Holger Vind døde i 1683 overtok Margrethe selv driften av Gjeddesdal. Gården fikk i 1676 ved kongelig bevilgning, tillagt adelige sædegårdsrettigheter. Etter Margrethe Geddes død i 1706 ble gården solgt. I dag framstår Gjeddesdals hovedbygning i nederlandsk renessanse. Den ble gjenoppbygget i 1918 etter en brann nyttårsnatten året før.
På hver side av altertavlen i Hyllinge Kirke henger våpenskjoldene til Holger Vind og Margrethe Gedde. Greve Hospital, som i dag står utstilt på Frilandsmuseet, ble oppført i 1710 av penger som var testamentert av Margrethe Gedde.
Frederik Eiler Gedde
12. Frederik Eiler Gedde, f.1641 på Kronborg Slot, d.13.april 1717 i Odense
Ove & Dorthes sønn Frederik Gedde var gift tre ganger: I 1682 ble han gift første gang med Suzanne Elisabeth Adeler (f.13.november 1663 - d.3.mars 1685).
Frederik og Suzanne fikk tre barn:
1. Anna Dorothea Gedde (f.1683)
2. Sabine Margrethe Gedde (f.23. mars 1684 - d.18.mai 1684)
3. Sophie Amalie Gedde (f. 1685 - d. 12. juni 1748) Vestervig Kloster
I 1687 ble han gift for andre gang i Holmens Kirke med Sophie Amalie von Løvenhielm fra Dalsgård (f.6.september 1671-d. 21.oktober 1698).Frederik og Sophie fikk åtte barn:
1. Anna Margrethe Gedde (f.1688 - d.1688)
2. Hans Løwenhielm Gedde (f.1688 - )
3. Susanne Elisabeth Gedde (f.1690 - d.10. februar 1690), begravet i Trinitatis Kirke, København
4. Marie Charlotte Amalie Gedde (f.1691 - d.12. juni 1748)
5. Hans Gedde Løvenhielm (f.1692 - d.1697)
6. Christian Gedde (f.1695 - d.1712)
7. Christiane Frederikke Louise Gedde (f.1696 i København - d.1724)
8. Carl Vilhelm Gedde, Friherre av Wintersborg (f.1698 - d.1757)
I 1707 ble han gift for tredje gang på Københavns Slott med Abel Cathrine Buchwald (- d.7.september 1716), som var overhoffmesterinne hos dronning Louise.Frederik og Abel Cathrine fikk ingen barn.
12. Frederik Eiler Gedde, b.1641 at Kronborg Castle, d.13.april 1717 in Odense
Ove & Dorthes son Frederik Gedde was married three times:
In 1682, he get married first time to Suzanne Elisabeth Adeler (b.13.november 1663 - d.3.march 1685).
Frederik and Suzanne had three children:
1. Anna Dorothea Gedde (b.1683)
2. Sabine Margrethe Gedde (b.23. march 1684 - d.18.may 1684)
3. Sophie Amalie Gedde (b. 1685 - d. 12. june 1748) Vestervig Abbey
I 1687, he married for the second time in Holmens Church with Sophie Amalie von Løvenhielm from Dalsgaard (b.6.september 1671 - d. 21.october 1698).Frederik and Sophie had eight children:
1. Anna Margrethe Gedde (b.1688 - d.1688)
2. Hans Løwenhielm Gedde (b.1688 - )
3. Susanne Elisabeth Gedde (b.1690 - d.10. february 1690), buried in Trinitatis Church, Copenhagen.
4. Marie Charlotte Amalie Gedde (b.1691 - d.12. june 1748)
5. Hans Gedde Løvenhielm (b.1692 - d.1697)
6. Christian Gedde (b.1695 - d.1712)
7. Christiane Frederikke Louise Gedde (b.1696 in Copenhagen - d.1724)
8. Carl Vilhelm Gedde, Baron of Wintersborg (b.1698 - d.1757)
In 1707, he married for the third time at Copenhagen Castle with Abel Cathrine Buchwald (- d.7.september 1716), who was chief courtier for Queen Louise.Frederik and Abel Cathrine had no children.
Med kone nummer to, Sophie Amalie von Løwenhielm, hadde Frederik Eiler tre sønner. I 1709 engasjerte de Ludvig Holberg som huslærer for barna. Holberg karakteriserte guttene som “lærevillige”, men meget stridige. Holberg spådde ikke de unge Geddene noen glorverdig framtid. Og han fikk rett – den eldste sønnen ble drept i en duell, den nesteldste druknet i elven ved Hindemae og den yngste måtte selge Hindemae i 1725 på grunn av økonomiske vanskeligheter til tross for at hans far ved sin død i 1717 hadde etterlatt “et kolossalt og rikt innbo”. Den yngste og eneste overlevende av sønnene Carl Velhelm Gedde klarte seg godt ved å gifte seg til baroniet Wintersborg på Lolland.
Frederik Gedde owned the estate Hindemae on Funen which he took over in 1690, and the estate Nordskov which he bought in 1694. In addition to wife number two, he also get Dalsgaard, where she came from. He also had a property in St. Kannekestræde in Copenhagen, where he normally lived with his first wife and children.
With the second wife, Sophie Amalie von Löwenhielm, Frederik Eiler had three sons. In 1709 they hired Ludvig Holberg as a tutor for the children. Holberg described the boys as "teachable" but very stubborn. Holberg predicted not the young Gedde's some glorious future. And he was right - the oldest son was killed in a duel, the second oldest drowned in the river by Hindemae and the youngest had to sell Hindemae in 1725 because of financial difficulties, even though his father at his death in 1717 had left "an enormous and rich household". The youngest and only survivor of the sons, Carl Velhelm Gedde did well by getting married to the barony Wintersborg at Lolland.
Frederik Gedde ble lærling i 1671 og kaptein fra 1676 til 1684, bl.a. på orlogsskipet Gyldenløve og orlogsskipet Neptunus, hvor han med heder deltok under slaget i Køge Bugt. I 1684 ble han viseadmiral. I 1687 var han sjef for en eskadre som var utsendt i farvannet mellom Island, Færøyene og Norge, for å jage tyrkiske sjørøvere.
I 1689 førte Frederik en eskadre i flåten under Niels Juel og i 1691 var han i engelsk tjeneste. I 1695 førte han den eskadren som overførte kronprinsens brud, prinsesse Louise av Mecklenburg. Ved krigsutbruddet i 1700 ble han sjef for en av eskadrene i flåten under U.C.Gyldenløve, og deltok i Gyldenløves mislykkede forsøk på å forhindre den svenske flåtes passasje gjennom Øresund og foreningen med den engelsk/hollandske flåten.
Frederik Gedde became an apprentice in 1671 and captain from 1676 to 1684, among others on the naval ship Gyldenløve and naval ship Neptunus, where he with honor participated in the Battle of Køge Bay. In 1684 he became vice admiral and in 1687, he was chief of a squadron which were sent into the waters between Iceland, Faroe Islands and Norway, to chase Turkish pirates. In 1689 Frederick led one squadron in the fleet under Niels Juel and in 1691 he was in english service and in 1695 he led the squadron which transferred the crown prince's bride, Princess Louise of Mecklenburg. At the outbreak of the war in 1700 he became chief of a squadron of the fleet under U.C. Gyldenløve and participated in Gyldenløves unsuccessful attempt to prevent the Swedish fleet passage through Øresund and the association with the English / Dutch fleet.
I 1689 førte Frederik en eskadre i flåten under Niels Juel og i 1691 var han i engelsk tjeneste. I 1695 førte han den eskadren som overførte kronprinsens brud, prinsesse Louise av Mecklenburg. Ved krigsutbruddet i 1700 ble han sjef for en av eskadrene i flåten under U.C.Gyldenløve, og deltok i Gyldenløves mislykkede forsøk på å forhindre den svenske flåtes passasje gjennom Øresund og foreningen med den engelsk/hollandske flåten.
Frederik Gedde became an apprentice in 1671 and captain from 1676 to 1684, among others on the naval ship Gyldenløve and naval ship Neptunus, where he with honor participated in the Battle of Køge Bay. In 1684 he became vice admiral and in 1687, he was chief of a squadron which were sent into the waters between Iceland, Faroe Islands and Norway, to chase Turkish pirates. In 1689 Frederick led one squadron in the fleet under Niels Juel and in 1691 he was in english service and in 1695 he led the squadron which transferred the crown prince's bride, Princess Louise of Mecklenburg. At the outbreak of the war in 1700 he became chief of a squadron of the fleet under U.C. Gyldenløve and participated in Gyldenløves unsuccessful attempt to prevent the Swedish fleet passage through Øresund and the association with the English / Dutch fleet.
I 1704-06 var Frederik Gedde overdirektør for innrulleringsvesenet i Norge. I 1708 kjøpte han Ove Gjeddes Gaard i København av sin søster Margrethes og Holger Vinds sønn, Wilhelm Carl Vind. I 1710 ble han medlem av general-kommissariatet for sjøetaten. I 1711 ble han generalpostdirektør. Da han i 1713 ble avskjediget fra sjøetaten, fremhevet Ludvig Holberg hans tapperhet, og derfor ble han utnevnt til stiftamtmann over Fyn i 1713. Han bodde på Odense Slot ved siden av Sct. Hans kirke i den tiden han var stiftamtmann til han døde i 1717.
In 1704-06 Frederik Gedde was director of the enrollment system in Norway. In 1708 he bought Ove Gjedde Gaard in Copenhagen by his sister Margrethe's and Holger Wind's son, Wilhelm Carl Wind. In 1710 he became a member of the general commissariat of the sea agency and in 1711 he became general post director. Then he was dismissed from the sea agency in 1713, Ludvig Holberg highlighted his bravery, and therefore he was appointed governor of Fyn in 1713. He lived in Odense Slot next Sct. Hans church during the time he was governor until his death in 1717.
In 1704-06 Frederik Gedde was director of the enrollment system in Norway. In 1708 he bought Ove Gjedde Gaard in Copenhagen by his sister Margrethe's and Holger Wind's son, Wilhelm Carl Wind. In 1710 he became a member of the general commissariat of the sea agency and in 1711 he became general post director. Then he was dismissed from the sea agency in 1713, Ludvig Holberg highlighted his bravery, and therefore he was appointed governor of Fyn in 1713. He lived in Odense Slot next Sct. Hans church during the time he was governor until his death in 1717.
Frederik Gedde ligger begravet i Sct.Hans kirke i Odense, samme kirke som eventyrdikteren H. C. Andersen ble døpt i 1805. På nordveggen i koret henger et mektig epitafium i stukk, utført i 1727 av italieneren Carlo Enrico Brenno. Personens høye status ses av Frederiks slektsvåpenskjold – en gjedde – og hustruen Abel Cathrine Buchwalds slektsvåpenskjold – et kronet villsvinhode. Betegnelsen epitafium brukes om en minneplate forsynt med utskjæringer, bilde og innskrift, normalt anbrakt på muren inne i kirken.
Frederik Gedde is buried inSct.Hans Church Odense The person's high status seen by Frederik's family coat of arms - a pike - and his wife Abel Cathrine Buchwald’s family coat of arms, - a crowned boar’s head. The term epitaph is used on a plaque provided with carvings, image and inscription, usually mounted on the wall inside the church.
Her slutter historien om Ove Gedde, hans kone Dorthe Knudsdatter Urne og deres 12 barn - NESTEN... / Here ends the story of Ove Gedde, his wife Dorthe Knudsdatter Urne and their 12 children - ALMOST ...
Jernverkene ble også startet ved midten av 1600-tallet. De viktigste var Nes Verk, Egeland, Froland, Bolvik, Fossum, Ulefoss, Fritsø, Eidsfoss, Moss, Bærum, Hakadal og Dikemark. På flere av disse var også Ove Gedde en sentral person.
Frederik Gedde is buried in
Her slutter historien om Ove Gedde, hans kone Dorthe Knudsdatter Urne og deres 12 barn - NESTEN... / Here ends the story of Ove Gedde, his wife Dorthe Knudsdatter Urne and their 12 children - ALMOST ...
For naturligvis kommer jeg til livets tilfeldighet i denne lange historien: Vi bor i Brunla len, hvor Ove var lensherre. Jeg er døpt og vokst opp i Gjerpen i Bratsberg len, hvor Ove var lensherre. Men det viktigste... min mann er Ove Geddes etterkommer:)
Ove Geddes private jordegods var stort, minst 60 store eiendommer bare her i Norge og Gud vet hvor mange i Danmark og Sverige. Det har vært en utrolig spennende historie å forfølge, både i Danmark, Norge og Sverige, men den er ikke ferdig ennå - etter hvert som jeg forfølger den videre, vil denne siden bli oppdatert med flere bilder og tekst.
For of course I come to life coincidence in this long story: We live in Brunla County Gjerpen Bratsberg County
Ove Geddes private earthly goods was huge, at least 60 large properties only here in Norway, and God knows how many in Denmark and Sweden. It has been a incredibly exciting story to pursue, both in Denmark, Norway and Sweden, but it is not finished yet - as I pursue it further, this page will be updated with more photos and text.
Denne stamtavlen er skrevet av Ingeborg Flood i Norge i 1943. / This pedigree is written in Norway by Ingeborg Flood of 1943
THE FAMILY NAME GEDDE
Jeg vil gjøre oppmerksom på, at både etternavnet Gedde, Gede, Gjedde, Giedde og Geidde ble brukt om de historiske personene. Dette er fordi etternavnet blir skrevet litt forskjellig - Gedde og Gjedde i Norge - Gedde, Gede, Gjedde, Giedde og Geidde i Danmark.
Personlig mener jeg at Gedde er det riktige navnet, noe det er flere årsaker til:
1. På altertavlen, som ble gitt til Tjølling kirke i 1632, er navnet Gedde brukt.
2. Den gamle fanen fra 1640 i Roskilde Domkirke, har også navnet Gedde.
3. Epitafiumet fra 1727, i Sct.Hans kirke i Odense, har navnet Gedde.
4. Hovedporten på Austrått ved Trondheimsfjorden er omrammet med våpenskjold i kleberstein. Også her er navnet Gedde brukt.
5. Gjedden i våpenskjoldet skrives og uttales gjedde på norsk. Men den samme gjedden skrives og uttales gedde på dansk. Og Ove Gedde var dansk!
6. Fordi han var lensherre og bodde i Norge, mener jeg at navnet etterhvert er blitt fornorsket i både skrift og uttale og, at man også i Danmark har blitt påvirket av det.
Jeg er meget sikker på at Oves navn var OVE GEDDE, og derfor mener jeg bestemt, at alle de andre navn som blir brukt på ham, er feil! Sannsynligheten er stor, for at noen av hans etterkommere har forandret navnets skrivemåte, for i tidligere tider, kunne man forandre/ta navn som man ville, uten å søke om det.
I would point out that both the names Gedde, Gede, Gjedde, Giedde and Geidde were used about the historical characters. This is because the name is written slightly differently - Gedde and Gjedde in Norway Denmark
Personally I believe that Gedde is the proper name, which there are several reasons for:
1.The altar piece, which was given to Tjølling church in 1632, have the name Gedde.
2.The old banner from 1640 in Roskilde Cathedral, have also the name Gedde. (see further up the page).
3. The Epitaph from 1727 forSct.Hans Church Odense has
4.The main gate at Austrått by Trondheim
5.The pike on the coat of arms being written and pronounced Gjedde in Norwegian. But the same pike being written and pronounced Gedde in Danish. And Ove Gedde was Danish!
6. Because he was feudal overlord and lived inNorway Denmark
I am very sure that Ove’s name was OVE GEDDE, and therefore I believe for certain that all other names used on him are wrong! It is highly likely, that some of his descendants have changed the name spelling, for in the past you could change / remove names if you would, without applying for it.
The family history was given to Petra
In your family is a man who has had a major impact onDenmark India The only 24-year-old Ove did not have much experience in sailing, but he was still the task of creating a commercial relationship with India India The 25th of October 1620India. America June 12, 1889 . He was only 10 years old, so he was together with his father - watchmaker Carl August Wilhelm. The family, however, continued in the local area and among other things, there are photos of Ulrik Emil's cousin's grandson Carl-Johan Gedde, there was a press photographer.
Ove Gedde was the man who got Dannebrog to the scent of Tranquebar in more than 200 years. In 1845 King Christian 8th sold the Danish colony of the British.The fortress Dansborg, which was built during Ove Gedde, still exists and is visible proof of the former Danish colony in India. 
In "All for Denmark Petra Petra
Welcome to Denmark Petra ... and welcome toNorway Denmark Norway
Dikteren Johan Nordahl Brun (1745-1816) var i København og lot seg begeistre av de opprørske nordmennene. I løpet av julehelgen 1771 skrev han "For Norge, kjempers fødeland", Norges første, uoffisielle nasjonalsang. Kampdiktet ble straks forbudt.
Boken "For Norge, Kjempers Fødeland" portretterer tolv usedvanlige personer fra tiden da Norge var under Danmark (1536-1814).
Gjennom 12 spennende portretter av kjente og mindre kjente personer illustrerer historieprofessor Øystein Rian spenningen mellom det danske og det norske under ”dansketida”og viser hvordan de preges av miljøet og kulturen de er en del av. Blant de portretterte er stattholderen Hannibal Sehested, erkebiskopen Olav Engelbrektsson, krønikeskriveren Absalon Pederssøn Beyer og hustruen Anna Pedersdotter, som ble brent som heks, bondeopprøreren Kristian Lofthus og den villstyrige sjøhelten Peter Wessel Tordenskiold. Andre personer som boken portretterer er; presten Peder Claussøn Friis, amtsforvalter/overinspektør Jørgen Olufsen Mandal, dikterpresten Petter Dass, skipsreder/kammerherre Bernt Anker, lekpredikanten Hans Nielsen Hauge og dikteren Johan Nordal Brun. Alle var usedvanlige overskuddsmennesker, elitemenn fra de øvre samfunnsskikt, i overklassen eller i bondestanden, som på en eller annen måte kjempet Norges sak.
NORWEGIAN GIANT’S UNDER THE DANISH PERIOD
On Christmas Eve 1771 did Norwegian Guardsmen inCopenhagen Norway
The Norwegian Guards protested against the closure of the Guards and relocate in Danish regiments. End of the story was that they got to go home to Norway The poet Johan Nordahl Brun (1745-1816) was in Copenhagen Norway Norway The battle poem was immediately forbidden.
The book "For Norway Norway Denmark
Through 12 exciting portraits of famous and less famous people illustrating the history professor Øystein Rian tension between the Danish and the Norwegian under the Danish period and shows how they was affected by the environment and culture they are a part.
Among the portrayed is governor Hannibal Sheeted, the archbishop Olav Engelb rektsson, chronicler Absalon Pederssøn Beyer and his wife Anna Pedersdotter, who was burned as a witch, the peasant rebel Kristian Lofthus and the wild tempered naval hero Peter Wessel Tordenskiold. Other people the book portrays is; the priest Peder Claussøn Friis, county governor / chief invigilator Jorgen Olufsen Mandal, the poet priest Petter Dass, ship-owner / chamberlain Bernt Anker, lay preacher Hans Nielsen Hauge and the poet Johan Nordal Brun. All were exceptional surplus humans, elite men from the upper social strata, the upper class or the peasantry, who somehow fight for the Norwegian case.
Personally I believe that Gedde is the proper name, which there are several reasons for:
1.
2.
3. The Epitaph from 1727 for
4.
5.
6. Because he was feudal overlord and lived in
I am very sure that Ove’s name was OVE GEDDE, and therefore I believe for certain that all other names used on him are wrong! It is highly likely, that some of his descendants have changed the name spelling, for in the past you could change / remove names if you would, without applying for it.
NEWS! September 7, 2012
'Alt for Norge', er et program som sendes hver søndag på TV Norge. Det samme programmet blir også sendt i Danmark på Kanal 5. Her heter det 'Alt for Danmark'. For første gang skal også danskene oppleve det underholdende programmet om amerikanere som stammer fra Skandinavia og alle deres strabaser her. I Norge har programmet kjempesuksess. I 2011 hadde "Alt for Norge" et gjennomsnitt på 432.272 seere pr. program.
En av de ti amerikanske konkurrenter som er med i programmet heter Petra Ford og kommer fra Chicago, Illinois. Petra er 32 år og jobber som fotograf og modell. Det er utrolig spennende at Petra også er etterkommer av Ove Gedde.
'All for Norway The same program is also broadcast in Denmark Denmark Scandinavia and all their struggles here. In Norway Norway
One of the ten American competitors that are included in the program, is Petra Ford coming fromChicago , Illinois Petra Petra
One of the ten American competitors that are included in the program, is Petra Ford coming from
In your family is a man who has had a major impact on
Ove Gedde was the man who got Dannebrog to the scent of Tranquebar in more than 200 years. In 1845 King Christian 8th sold the Danish colony of the British.
Welcome to Denmark Petra ... and welcome to
Many greetings and good luck from Lene
DANSKETIDENS NORSKE KJEMPER
Julaften 1771 gjorde norske gardister i København mytteri mot danskekongen. Johan Nordahl Brun udødeliggjorde historien i "For Norge, kjempers fødeland", som har blitt tittelen på et nytt historieverk om dansketiden. De norske gardistene protesterte mot nedleggelse av garden og omplassering i danske regimenter. Enden på visa var at de fikk reise hjem til Norge.Dikteren Johan Nordahl Brun (1745-1816) var i København og lot seg begeistre av de opprørske nordmennene. I løpet av julehelgen 1771 skrev han "For Norge, kjempers fødeland", Norges første, uoffisielle nasjonalsang. Kampdiktet ble straks forbudt.
Boken "For Norge, Kjempers Fødeland" portretterer tolv usedvanlige personer fra tiden da Norge var under Danmark (1536-1814).
Gjennom 12 spennende portretter av kjente og mindre kjente personer illustrerer historieprofessor Øystein Rian spenningen mellom det danske og det norske under ”dansketida”og viser hvordan de preges av miljøet og kulturen de er en del av. Blant de portretterte er stattholderen Hannibal Sehested, erkebiskopen Olav Engelbrektsson, krønikeskriveren Absalon Pederssøn Beyer og hustruen Anna Pedersdotter, som ble brent som heks, bondeopprøreren Kristian Lofthus og den villstyrige sjøhelten Peter Wessel Tordenskiold. Andre personer som boken portretterer er; presten Peder Claussøn Friis, amtsforvalter/overinspektør Jørgen Olufsen Mandal, dikterpresten Petter Dass, skipsreder/kammerherre Bernt Anker, lekpredikanten Hans Nielsen Hauge og dikteren Johan Nordal Brun. Alle var usedvanlige overskuddsmennesker, elitemenn fra de øvre samfunnsskikt, i overklassen eller i bondestanden, som på en eller annen måte kjempet Norges sak.
NORWEGIAN GIANT’S UNDER THE DANISH PERIOD
On Christmas Eve 1771 did Norwegian Guardsmen in
Through 12 exciting portraits of famous and less famous people illustrating the history professor Øystein Rian tension between the Danish and the Norwegian under the Danish period and shows how they was affected by the environment and culture they are a part.
Among the portrayed is governor Hannibal Sheeted, the archbishop Olav Enge
FLERE NORSKE KJEMPER
Foreningstiden eller Dansketiden er blitt kalt "firehundreårsnatten" og framstilt som en mørk periode i Norges historie. Dansketiden beskrives ofte som en nedgangstid for Norge og forfatteren og redaktøren Henrik Wergeland beskrev i sin tale i 1834 at denne tidsepoken ikke var norsk historie verdig.
I dag ser vi litt annerledes på dette. Man kommer jo ikke bort fra, at disse århundrene også var oppgangstid for Norge. De nye næringene, særlig trelasthandel og bergverksdrift, styrket landet økonomisk og politisk og handelen med utlandet økte.
Norge hadde ingen utdannelsesinstitusjoner, noe man bestemte fra Danmark, så derfor måtte nordmenn på denne tiden ta sin utdannelse i Danmark, noe som bare var mulig for dem av høyere stand. Som følge av dette, vokste det fram en ny gruppe storborgere og embetsmenn her hjemme. Det var disse som ledet arbeidet fra Eidsvoll for uavhengighet fra Danmark i 1814.
Gruvedrift kjenner vi i Norge fra ca.1500 men bare i beskjeden målestokk. Den store utbyggingen av bergverksdriften fant sted i perioden 1620-1720. Kongsberg Sølvverk ble oppstartet etter at der ble oppdaget sølv i 1623. Fra 1628 var Ove Gedde en av de mest sentrale aktørene i sølvverket.Jernverkene ble også startet ved midten av 1600-tallet. De viktigste var Nes Verk, Egeland, Froland, Bolvik, Fossum, Ulefoss, Fritsø, Eidsfoss, Moss, Bærum, Hakadal og Dikemark. På flere av disse var også Ove Gedde en sentral person.
På 1600-tallet dominerte danske kapitalister som eiere av de fleste bergverk, og selv de fleste jernverk på 1700-tallet var eid av nordmenn, krevdes det privilegier for å drive bergverk gjennom hele perioden. Retten til malm og metaller var også tillagt kronen i Danmark.
På disse områder kan man vel si, at Dansketiden var positiv for Norge, men samtidig må man også stille spørsmålet, om ikke Norge ville kommet like langt eller lenger på egen hånd? Mesteparten av de danske lover, regler og holdninger, som for eksempel innenfor utdannelse, eiendom og yrkesmuligheter, ble jo bestemt nettopp for å holde nordmennene nede og dra nytte av dem der det var bruk for dem.
SEVERAL NORWEGIAN GIANTS
The Danish Union time or the Danish period has been called the "four centuries night" and portrayed as a dark period in the Norwegian history. The Danish period is often described as a downturn time for Norway. The author Henrik Wergeland described in his speech in 1834, that "this era was not worthy of the Norwegian history".
Today we look a little different on this. It can not be excluded, that these centuries also was upturns time for Norway. The new industries, particularly trade in timber and mining, strengthened the country economically and politically and international trade increased.
Norway had no education institutions, which was decided from Denmark, so during this time the Norwegians had to take their education in Denmark, which was only possible for those of higher order. As a result, a new group of high class citizens and officials arose in Norway. There were those who led the work from Eidsvoll for independence from Denmark in 1814.
Mining, we know in Norway from the 1500s, but only in modest terms. The dramatic expansion of mining operations took place in the period 1620-1720. The silver mines were started after silver was discovered there in 1623. From 1628 Ove Gedde was one of the most important players in the silver mine.
Iron works were started by the mid 1600's. Most important was Nes Verk, Egeland, Froland, Bølviken, Fossum, Ulefoss, Fritsø, Eidsfoss, Moss, Bærum, Hakadal and Dikemark. In several of these, Ove Gedde was also a central person.
In the 1600s, the Danish capitalist owners dominated most of yhe mines, and even the majority ironworks in the 1700s was owned by Norwegians, it required privileges to run mines throughout the period. The right of ores and metals was also conferred the crown of Denmark.
In these areas, you might say that the Danish period was positive for Norway, but at the same time, one must also ask the question whether Norway would come as far or farther on their own? Most of the Danish laws, rules and attitudes, such as educational, property and employment opportunities, were determined precisely to keep the Norwegians down and take advantage by the Norwegians where it was needed.
SEVERAL NORWEGIAN GIANTS
The Danish Union time or the Danish period has been called the "four centuries night" and portrayed as a dark period in the Norwegian history. The Danish period is often described as a downturn time for Norway. The author Henrik Wergeland described in his speech in 1834, that "this era was not worthy of the Norwegian history".
Today we look a little different on this. It can not be excluded, that these centuries also was upturns time for Norway. The new industries, particularly trade in timber and mining, strengthened the country economically and politically and international trade increased.
Norway had no education institutions, which was decided from Denmark, so during this time the Norwegians had to take their education in Denmark, which was only possible for those of higher order. As a result, a new group of high class citizens and officials arose in Norway. There were those who led the work from Eidsvoll for independence from Denmark in 1814.
Mining, we know in Norway from the 1500s, but only in modest terms. The dramatic expansion of mining operations took place in the period 1620-1720. The silver mines were started after silver was discovered there in 1623. From 1628 Ove Gedde was one of the most important players in the silver mine.
Iron works were started by the mid 1600's. Most important was Nes Verk, Egeland, Froland, Bølviken, Fossum, Ulefoss, Fritsø, Eidsfoss, Moss, Bærum, Hakadal and Dikemark. In several of these, Ove Gedde was also a central person.
In the 1600s, the Danish capitalist owners dominated most of yhe mines, and even the majority ironworks in the 1700s was owned by Norwegians, it required privileges to run mines throughout the period. The right of ores and metals was also conferred the crown of Denmark.
In these areas, you might say that the Danish period was positive for Norway, but at the same time, one must also ask the question whether Norway would come as far or farther on their own? Most of the Danish laws, rules and attitudes, such as educational, property and employment opportunities, were determined precisely to keep the Norwegians down and take advantage by the Norwegians where it was needed.
Overalt bruker danske historikere uttrykket ”dansk-norsk” om norske personer og annet norsk fra dansketiden. Det er positivt for danskene å bruke utrykket dansk-norsk, fordi det gir oppmerksomhet til det faktum at det var en dansketid, og at den tiden hadde enorm økonomisk betydning for Danmark, også i dag – som en dansk historiker sier det; ”Danmark hadde ikke vært Danmark uten Norge”. Men tapet av Norge har skapt en dansk lilleputtmentalitet som framtrer på mange områder:
Bokomslaget på denne danske boken, med tittelen "Tordenskiold - En biografi om Danmarks største sjøhelt", er tatt med i dette innlegget som et eksempel på at danskene i dag betegner mange av Norges mest berømte menn og kvinner for danske, med bakgrunn i dansketiden. Jeg har ofte hørt danskene si; - han/hun er dansk, om berømte nordmenn. Det er stor uvitenhet på dette området, noe som tittelen på boken klart viser.
Sjøhelten Peter Wessel Tordenskiold, forfatter/historiker Ludvig Holb erg, forfatteren Sigrid Undset, presten Hans Egede, jurist/embetsmann Christian Colb iørnsen, dikteren Johan Herman Wessel samt maleren P.S. Krøyer og maleren Christian Krohg, som begge var med i den skandinaviske kunstnerkoloni i Skagen, er alle gode eksempler på fortidens og nåtidens danske holdning: - han var nok nordmann, men det at han bodde i Danmark-Norge og var positiv for dansk historie er viktig for danskene – altså er han/det ”dansk-norsk" eller "dansk".
Everywhere, the Danish historians use the term "Dano-Norwegian" about Norwegian persons and other Norwegian from the Danish period. It is positive for the Danes to use the term Dano-Norwegian, because it gives attention to the fact that it was a Danish period, and that the time had enormous economic significance for Denmark, even today - as a Danish historian says, "Denmark not been Denmark without Norway". But the loss of Norway has created a Danish Lilliput mentality that manifests itself in many areas:
The cover of this Danish book, titled "Tordenskiold - A biography of Denmark's greatest naval hero," is included in this post as an example of how the Danish of today describes many of Norway's most famous men and women, as Danish, based on the Danish period. I have often heard the Danes say, - he/she is Danish, about famous Norwegians. There is much ignorance in this area, which title of the book clearly shows.
The naval hero Peter Wessel, author/historian Ludvig Holberg, author Sigrid Undset, priest Hans Egede, lawyer/civil servant Christian Colbiørnsen, poet Johan Herman Wessel and the painters P.S. Krøyer and Christian Krogh, who both was in the Scandinavian artists' colony in Skagen, are all good examples of past and present Danish attitude: - he was probably Norwegian, but the fact that he lived in Denmark-Norway and was positive for Danish history is important for the Danes - ie he/it is "Dano-Norwegian" ore "Danish".
Well into the 2000s, the Danish attitude changed. When the Norwegian chef Eivind Hellstrøm was proclaimed as the best chef in the Nordic countries by the Michelin Guide, as it was him who became a leader of "Bocuse d'Or Europe" and was made Knight of the French Legion of Honour. On top of it all, Norway got status as number two in Europe and number one in the Nordic region when it comes to cuisine and produce. Just France was ahead.
- Norway has the world's best raw materials, boasted the French master chef Paul Bocuse, which hosts the world's most renowned competition for individual chefs, the Bocuse d'Or. - Norway has the best salmon, the best shellfish, the best meat, the best fruit and the best vegetables, he said. The international food experts agreed: The next gastronomic food revolution comes from the far north. Norwegian cuisine getting increasingly more international trend status. The Norwegian meal and Norwegian food is now something that is being talked about.
Everywhere, the Danish historians use the term "Dano-Norwegian" about Norwegian persons and other Norwegian from the Danish period. It is positive for the Danes to use the term Dano-Norwegian, because it gives attention to the fact that it was a Danish period, and that the time had enormous economic significance for Denmark, even today - as a Danish historian says, "Denmark not been Denmark without Norway". But the loss of Norway has created a Danish Lilliput mentality that manifests itself in many areas:
The cover of this Danish book, titled "Tordenskiold - A biography of Denmark's greatest naval hero," is included in this post as an example of how the Danish of today describes many of Norway's most famous men and women, as Danish, based on the Danish period. I have often heard the Danes say, - he/she is Danish, about famous Norwegians. There is much ignorance in this area, which title of the book clearly shows.
The naval hero Peter Wessel, author/historian Ludvig Holberg, author Sigrid Undset, priest Hans Egede, lawyer/civil servant Christian Colbiørnsen, poet Johan Herman Wessel and the painters P.S. Krøyer and Christian Krogh, who both was in the Scandinavian artists' colony in Skagen, are all good examples of past and present Danish attitude: - he was probably Norwegian, but the fact that he lived in Denmark-Norway and was positive for Danish history is important for the Danes - ie he/it is "Dano-Norwegian" ore "Danish".
Etter å ha bodd 20 år i Danmark, er landet blitt mitt andre fedreland. Jeg kjenner Danmark som min egen bukselomme og elsker danskene kanskje ennå mer enn nordmenn generelt gjør (jeg er jo også gift med en danske). Når det er sagt, skal det heller ikke legges skjul på at uttrykket "det er deilig å være norsk i Danmark" ikke alltid er like sant. Som turist merker man ikke noe til det, men som innflytter fra Skandinavia og "broderlandet, blir saken noe helt annet... Jeg var alltid en outsider, på tross av mitt flytende dansk, og det tok mange år før jeg fikk nære venner.
Innenfor mange områder kan man oppleve eksempler på dagens danske lilleputtmentalitet (jantelovsmentalitet er vel kanskje et mer riktig betegnelse). Uttrykk som - "Norge stjal oljen fra Danmark - Norge er et nisselueland - nordmenn er en flokk mindre begavede/primitive fjellgeiter/fjellaper – Norge hadde ikke klart seg uten Danmark". Dette var ikke ukjente ”salver” i de årene jeg bodde i Danmark.
Ikke på grunn av, men på tross av dansketid og lilleputtmentalitet, er Norge for tiende gang kåret til verdens beste land å bo i av FN. Samtidig er Norge i dag en stor olje-/oljeteknologi-nasjon som rangerer som nummer to rikest land i verden. Det Norske Oljefondet, som er Norges sparegris og Europas største fond, ble etablert i 2006 og er i dag på 3.651 milliarder kroner - vi har vel kanskje også fortjent det etter flere hundre år med undertrykkelse og tyveri av våre naturressurser.
After living 20 years in Denmark, the country has become my second homeland. I know Denmark as my own pocket and love the Danes, perhaps even more than the Norwegians generally do (I'm olso married to a Dane). That said, it should not be ignored that the expression "it's good to be Norwegian in Denmark" is not always true. As a tourist you do not notice anything, but as an immigrant from Scandinavia and "the brotherly land", the matter is something completely different...I was always an outsider, despite my fluent Danish, and it took many years before I got close friends.
In many areas, you can find examples of current Danish Lilliput mentality (permanent boundary mentality is perhaps a more appropriate term). Expressions such as - "Norway have stolen the oil from Denmark - Norway is a Santa hat country - Norwegians are a bunch of less talented/primitive mountain goats / mountain monkeys - Norway had not managed without Denmark". This was not unknown "ointments" in the years I lived in Denmark.
Not because of, but in spite of the Danish Period and Lilliput mentality, Norway has for the tenth time, voted best country to live in by the UN. At the same time, Norway today is a major oil - and oil technology nation that ranks as the second wealthiest country in the world. The Norwegian Oil Fund, which is Norway's piggy bank and Europe's largest fund, was established in 2006 and is currently at 3.651 billion NOK.- we have perhaps also deserved it, after several hundred years of suppression and theft of our natural resources.
After living 20 years in Denmark, the country has become my second homeland. I know Denmark as my own pocket and love the Danes, perhaps even more than the Norwegians generally do (I'm olso married to a Dane). That said, it should not be ignored that the expression "it's good to be Norwegian in Denmark" is not always true. As a tourist you do not notice anything, but as an immigrant from Scandinavia and "the brotherly land", the matter is something completely different...I was always an outsider, despite my fluent Danish, and it took many years before I got close friends.
In many areas, you can find examples of current Danish Lilliput mentality (permanent boundary mentality is perhaps a more appropriate term). Expressions such as - "Norway have stolen the oil from Denmark - Norway is a Santa hat country - Norwegians are a bunch of less talented/primitive mountain goats / mountain monkeys - Norway had not managed without Denmark". This was not unknown "ointments" in the years I lived in Denmark.
Not because of, but in spite of the Danish Period and Lilliput mentality, Norway has for the tenth time, voted best country to live in by the UN. At the same time, Norway today is a major oil - and oil technology nation that ranks as the second wealthiest country in the world. The Norwegian Oil Fund, which is Norway's piggy bank and Europe's largest fund, was established in 2006 and is currently at 3.651 billion NOK.- we have perhaps also deserved it, after several hundred years of suppression and theft of our natural resources.
Flere oppfatninger som går igjen hos mange dansker er; - Nordmenn kan man ikke lage mat – Norsk mat er uspiselig – Norge har ikke annet enn fisk - Danmark har verdens beste råvarer osv, osv… Betegnelsen ”dansk-norsk” om nordmenn fra danskeperioden, har i dag blitt til betegnelsen ”nordisk”. Hvis danskene kan dra fordel av Norge og nordmenn, er det vi oppnår her i Norge plutselig blitt nordisk.
More opinions that recur among many Danes is; - Norwegians can not cook - Norwegian food is inedible - Norway has nothing but fish - Denmark has the world's best commodities etc, etc ... The term "Dano-Norwegian" about Norwegians from the Danish period, has today become the term "Nordic". If the Danes can take advantage of Norway and Norwegians is what we achieve here in Norway suddenly become Nordic.
Godt inn i 2000-tallet ble den danske holdningen noe endret. Da ble den norske kokken Eivind Hellstrøm utropt som beste kokk i de nordiske landene av Michelin-guiden, da var det han som ble leder for ”Bocuse d’Or Europa og som ble utnevnt til ridder i den franske Æreslegionen. På toppen av det hele, fikk Norge status som nummer to i Europa og nummer en i Norden når det gjelder kokkekunst og råvarer. Bare Frankrike lå foran.
- Norge har verdens beste råvarer skrøt den franske mesterkokken Paul Bocuse, som arrangerer verdens mest anerkjente konkurranse i individuell kokkekunst, Bocuse d’Or. - Norge har den beste laksen, de beste skalldyrene, det beste kjøttet, den beste frukten og de beste grønnsakene, mente han. De internasjonale mateksperter var enige: Den neste gastronomiske matrevolusjon kommer fra det høye nord. Norsk mat får stadig mer internasjonal trendstatus. Det norske måltid og norsk mat er blitt noe man snakker om.
Well into the 2000s, the Danish attitude changed. When the Norwegian chef Eivind Hellstrøm was proclaimed as the best chef in the Nordic countries by the Michelin Guide, as it was him who became a leader of "Bocuse d'Or Europe" and was made Knight of the French Legion of Honour. On top of it all, Norway got status as number two in Europe and number one in the Nordic region when it comes to cuisine and produce. Just France was ahead.
- Norway has the world's best raw materials, boasted the French master chef Paul Bocuse, which hosts the world's most renowned competition for individual chefs, the Bocuse d'Or. - Norway has the best salmon, the best shellfish, the best meat, the best fruit and the best vegetables, he said. The international food experts agreed: The next gastronomic food revolution comes from the far north. Norwegian cuisine getting increasingly more international trend status. The Norwegian meal and Norwegian food is now something that is being talked about.
Fire av i alt tretten ganger har en nordmann vunnet gull i Bocuse d'Or. Bare Frankrike med seks gull har gjort det bedre. Sverige vant en gullmedalje i 1997 og endelig… i 2011 vant Danmark også en gullmedalje.
Da Norge fikk sin tredje og fjerde gullmedalje i Bocuse d'Or i 2003 og 2009, uten at Danmark ennå ikke hadde fått en eneste, og da råvarene som ble brukt i Bocuse d'Or var norske, da ble det tydelig for mye for danske mateksperter. Kanskje fant de ut av at de måtte forandre på sine holdninger ovenfor nordmenn, iallefall ble det tatt affære: Danske matguruer som Claus Meyer og Rene Redzepi fra restaurant Noma i København begynte å bruke ord som ”nordisk mat” og ”nordens kjøkken”, uttrykk som har spredd seg til mye av Danmark.
Four of thirteen times has a Norwegian won gold in the Bocuse d'Or. Only France with six gold has done better. Sweden won a gold medal in 1997 and finally ... in 2011, Denmark also won a gold medal.
When Norway got its third and fourth gold medal at the Bocuse d'Or in 2003 and 2009, without that Denmark had not yet received a single, and when the raw materials used in Bocuse d'Or came from Norway, then it was clearly too much for the Danish food experts. Maybe they found out that they had to change their attitudes to Norwegians, at least it was taken affair: Danish food gurus like Claus Meyer and Rene Redzepi from Noma restaurant in Copenhagen began to use words like "Nordic food" and "Nordic kitchen", expressions which also has spread to other places in Denmark.
Restaurant Noma har fått tittelen verdens beste restaurant av "World’s 50 Best Restaurants", noe som er flott for Noma, for Danmark og for Skandinavia. Personlig tror jeg ikke de har fått tittelen fordi de lager så fantastisk god mat, men fordi de lager eksperimentell mat. Men så klart, liker du å spise levende maur, levende reker, frityrstekt mose eller reinlav, salte munker med en varmrøkt liten fisk igjennom (bildet over), og fløteboller fylt med valle, alt i XS porsjoner til XXXL priser, ja da vil sikkert et måltid på Noma bekomme deg vel. Personlig vil jeg ha ærlig nordisk mat og gjerne noe nytt, men dette har ikke noe med nordisk mat å gjøre - ikke blir man mett heller. Det er derimot som "keiserens nye klær", hvis det er tilstrekkelig snobberi og attityde, lar folk seg rive med - men ingen tør å si sannheten.
Flere og flere i bransjen stiller seg også kritiske til listen "World’s 50 Best Restaurants". For eksempel er eieren av Noma er selv med som dommer i tillegg til seks andre dansker. Det skal bemerkes at to av disse syv begge er på toppen av listen over de beste restauranter.
Restaurant Noma has been titled the world's best restaurant "World's 50 Best Restaurants", which is great for Noma, for Denmark and Scandinavia. Personally, I do not think they have been titled because of the fabulous cuisine, but because they create experimental food. But of course, if you like to eat live ants, live shrimp, fried moss or reindeer moss, salty christmas cakes with a smoked small fish through (image above), and cream buns filled with whey, all in XS portions to XXXL prices, then will probably a meal at Noma please you well. Personally I would have honestly Nordic food and gladly something new but in my opinion, this has nothing to do with Nordic cuisine to do - and you're still hungry after the meal. This is, however, like "the emperor's new clothes", if there is sufficient snobbery and attitude, people get carried away with - but no one dares to speak the truth.
More and more in the industry stands critical to "the World's 50 Best Restaurants". For example, the owner of Noma's even sits as judge in addition to six other Danes. It should be noted that two of these seven are both at the top of the list of the best restaurants.
Four of thirteen times has a Norwegian won gold in the Bocuse d'Or. Only France with six gold has done better. Sweden won a gold medal in 1997 and finally ... in 2011, Denmark also won a gold medal.
When Norway got its third and fourth gold medal at the Bocuse d'Or in 2003 and 2009, without that Denmark had not yet received a single, and when the raw materials used in Bocuse d'Or came from Norway, then it was clearly too much for the Danish food experts. Maybe they found out that they had to change their attitudes to Norwegians, at least it was taken affair: Danish food gurus like Claus Meyer and Rene Redzepi from Noma restaurant in Copenhagen began to use words like "Nordic food" and "Nordic kitchen", expressions which also has spread to other places in Denmark.
Flere og flere i bransjen stiller seg også kritiske til listen "World’s 50 Best Restaurants". For eksempel er eieren av Noma er selv med som dommer i tillegg til seks andre dansker. Det skal bemerkes at to av disse syv begge er på toppen av listen over de beste restauranter.
Restaurant Noma has been titled the world's best restaurant "World's 50 Best Restaurants", which is great for Noma, for Denmark and Scandinavia. Personally, I do not think they have been titled because of the fabulous cuisine, but because they create experimental food. But of course, if you like to eat live ants, live shrimp, fried moss or reindeer moss, salty christmas cakes with a smoked small fish through (image above), and cream buns filled with whey, all in XS portions to XXXL prices, then will probably a meal at Noma please you well. Personally I would have honestly Nordic food and gladly something new but in my opinion, this has nothing to do with Nordic cuisine to do - and you're still hungry after the meal. This is, however, like "the emperor's new clothes", if there is sufficient snobbery and attitude, people get carried away with - but no one dares to speak the truth.
More and more in the industry stands critical to "the World's 50 Best Restaurants". For example, the owner of Noma's even sits as judge in addition to six other Danes. It should be noted that two of these seven are both at the top of the list of the best restaurants.
New Scandinavian Cooking er navnet på et norsk (senere nordisk) mat- og reiseprogram, som har gått sin seiersgang over hele verden. Tv-serien blir produsert av det norske mediaselskap Tellus Works.
Da serien New Scandinavian Cooking første gang gikk på luften i 2005, var det med norske Andreas Viestad som vært. I de følgende 2 sesonger kunne 17,5 mil. mennesker følge programmet. Alene i USA har serien 5 mil. seere. Serien fikk en fantastisk mottagelse både hos det amerikanske og internasjonale publikum rundt omkring i verden. Responsen fra seere og pressen var enorm.
Få steder i verden har tatt så godt vare på mat- og kulturtradisjoner som Norge, og Andreas Viestad tok med seg seerne gjennom hele landet. Destinasjoner, temaer og natur ble vevet inn i hverandre, så hvert program dels formidlet herlighetsverdien et bestemt sted og dels norske mattradisjoner og lokale råvarer. New Scandinavian Cooking har seere i 58 land rundt omkring i verden. Programmet formidler ikke alene norsk kjøkken, men også norsk kultur og naturskjønne områder og er på den måten en usedvanlig god eksponent for de opplevelser som Norge har å by på.
Få steder i verden har tatt så godt vare på mat- og kulturtradisjoner som Norge, og Andreas Viestad tok med seg seerne gjennom hele landet. Destinasjoner, temaer og natur ble vevet inn i hverandre, så hvert program dels formidlet herlighetsverdien et bestemt sted og dels norske mattradisjoner og lokale råvarer. New Scandinavian Cooking har seere i 58 land rundt omkring i verden. Programmet formidler ikke alene norsk kjøkken, men også norsk kultur og naturskjønne områder og er på den måten en usedvanlig god eksponent for de opplevelser som Norge har å by på.
Slow Food er en internasjonal bevegelse, som ble grunnlagt i Piemonte i 1986, som arbeider for å bevare og fremme lokal og regional matkultur og det sakte gode livet. Slow Food Norge ble grunnlagt i 1999 og i 2006 kom Danmark etter.
Cittaslow (eller «Slow Cities») er en italiensk organisasjon som har sitt utspring fra Slow Food-bevegelsen. Sokndal i Norge ble i 2003, som den første kommune i Norden, medlem i den eksklusive, italienske sammenslutning Cittaslow - byene med "Det gode liv". Sokndal har siden den gang bygget opp et nordisk nettverk for Cittaslow, hvor Svendborg, som den første danske kommune, ble medlem i 2008.
New Scandinavian Cooking is the name of a Norwegian (later Nordic) food and travel programs, which has passed its triumphal progress around the world. The TV program is produced by the Norwegian media company Tellus Works.
When the program New Scandinavian Cooking first went on the air in 2005, it was with the Norwegian Andreas Viestad as a presenter. In the following two seasons could 17.5 mil. people follow the program. Alone in theU.S. The series received a fantastic reception in both the U.S. The response from viewers and the press was tremendous.
Few places in the world have taken such good care of food and cultural traditions asNorway The program conveys not only Norwegian cuisine, but also Norwegian culture and scenic areas and is that way, an unusually good exponent of the experiences that Norway
Slow Food is an international movement, which was founded inPiedmont in 1986, which works to preserve and promote local and regional food culture and the slowly good life. Slow Food was founded in Norway Denmark
Cittaslow (or "Slow Cities Norway Scandinavia , a member of the exclusive Italian association Cittaslow - cities with "the good life". Sokndal has since built up a Nordic network of Cittaslow, where Svendborg, as the first Danish municipality, became a member in 2008.
When the program New Scandinavian Cooking first went on the air in 2005, it was with the Norwegian Andreas Viestad as a presenter. In the following two seasons could 17.5 mil. people follow the program. Alone in the
Few places in the world have taken such good care of food and cultural traditions as
Slow Food is an international movement, which was founded in
Cittaslow (or "
Det landet, som gjennom flere hundre år ble undertrykt av Danmark, er i dag et foregangsland og på verdenstoppen innenfor mange områder: komponister, malere, diktere og forfattere, arkitektur, cruiseskip, matkultur, kokker og råvarer, og ikke minst naturens skjønnhet og renhet, naturressurser, olje, rikdom. Jeg har forståelse for at dette er vanskelig å fordøye for "den lille og fattige storebroren" Danmark. Men like mye faktum det er at skjønnheten og det gigantiske fjellet Gaustatoppen på bildet over er norsk, like mye faktum er det at alle disse norske "kjempene" fra dansketiden, aldri har vært og vil aldri bli danske - de er og har alltid vært norske!
The country, which for centuries was suppressed by Denmark, is today a pioneer and among world leaders in many areas: composers, painters, poets and authors, architecture, cruise ship, gastronomy, chefs and commodities. And not to mention natural beauty and purity, natural resources, oil and wealth. I understand that this is hard to digest for "the tiny and poor big brother" Denmark. But as much fact it is that the beauty and the giant mountain Gaustatoppen on the picture above is Norwegian, just as much is the fact that all these Norwegian "giants" from the dansish periode, never have been and never will be Danish - they are and have always been Norwegian!
0 comments:
Post a Comment