Det er stil over den vakre, gamle villa i et av byens eldste strøk. Stilen er gustaviansk, noe som kler de vakre stuer flott.
Huset har i løpet av de tyve år, familien har bodd i det, vært igjennom adskillige totale forandringer. Vegger er blitt revet ned, høye dører med sprosser har avløst vinduer eller solide murer.
Innredningen og fargene i de enkelte rom skifter jevnlig utseende. Ofte går det ikke en uken uten en eller annen form for forandring. Nye ideer blir prøvd, så det er alltid spennende for far og sønn å komme hjem og se hvordan de nå bor.
Rundt det svenske klappbordet står en uhøytidelig samling av svenske og danske stoler. Den svenske slagbenken langs veggen er fra 1850.
Jernkorset på bakveggen er blitt kombinert med en lysestake.
Det er nesten kongelig preg over den svenske stuen, som dette rom kalles. Det store konsollspeilet, som er hentet hjem fra et slott, henger som et veldig blikkfang mellom de beskedne malte møbler. I disse omgivelser passer det rutete gulvet perfekt.
Her spises ofte middag om aftenen, da er lyset her særlig vakkert.
På det gamle havebordet står et stort metallbokstav, som en gang har hengt på en fasade. Det orginale gamle kirkeskap, som er funnet i Frankrike, har også mange år på baken.
På begge sider av konsoll-arrangementet står det "fattigmannssølv" i vinduskarmene. De vakre radiatorskjulere er spesiallaget hos en snekker.
På den gamle franske disk står det et stort speil som Kirsten har malt til nytt liv.
Det store speilet over skjenken er fra Fil de Fer og er "hjemmemalt", så det passer til resten av stuen.
Legg merke til de små eplekart og bladene fra epletreet i den gamle glassklokken.
Familien har selv funnet og fått installert den vakre svenske porselenskaminen. Det er mange år siden, og nettopp denne type er blitt meget populær. Den passer perfekt i mange nye sammenhenger.
Ved siden av den svenske kakkelovnen går det glassdøren inn til spisestuen som den eneste dør mellom stuene i 1.etasje.
Gulvene er opprinnelig lagt i massiv eikeparkett. De diagonale rutene i hvit og umbra er malt med en blanding av kunstnerfarge og lakk - et mesterlig tålmodighets- og presisjonsarbeid.
Spisestuen har gamle wienerstoler og en skjønn fransk lysekrone. Møbler som bærer preg av mange års slit, blir klart på et par timer i verkstedet.
Skapet er nytt og egentlig i et mørk treslag. Det er malt i forsjellige lyse tone og til slutt stenket med kittfarget maling. Veggene er malt med limfarge.
Sammen med de spenstige formene på stolene, gir den brunlige umbrafargen på gulvet en fin kontrast til det lyse interiøret.
Den åpne passasje mellom spisestue, dagligstue og hagestue gir rommene en lys og luftig stemning.
De store dørene med sprosser vender ut mot gårdshagen og gir et blødt lys gjennom hele dagen. Den gamle døråpning mellom stuene er gjort om til en bue med søyler.
Kittfargen på veggen har kommet fram ved å male flere lyse toner over hverandre direkte på den pussede muren. Resultater gir et meget levende uttrykk. Gamle vatt-tepper ligger framme som et fint fargesupplement.
Møblene får med jevne mellomrom sydd nye, løse bomullstrekk, som kan tåle den nødvendige vasken.
Hagestuen er badet i lys hele dagen. Også her er det innredet en spiseplass, men den fungerer også som atelier for Kirstens dekorasjons- og restaureringsoppgaver.
Den frodige passjonsblomsten klatrer i full høyde. Sammen med lyse tremøbler og lenestoler med det bolsterstripete trekk, er den med til å skape sommerstemning i rommet hele året. Hyllen over vinduene har en stor samling av lysestaker og begre i fattingmannssølv.
Hagestuen er innredet i blått og hvitt. Husets farger og møbelvalg leder tanken til en mellomting mellom Emils barndomshjem i Småland og de spartanske fiskeleier i ved Bretagnes rå Atlanterhavskyst. En stemning som kan hjelpe litt på humøret i det tvilsomme nordiske klima.
Det gamle cafébordet fra Fil de Fer er et av de få møbler som Kirsten og Louise ikke har malt.
Soverommet i 2. etasje er innredet lyst og kjørlig. Den grove linen og sengeteppe i bolsterstriper gir en god kontrast til de fine puter med broderi og blonder.
På kjøkkenert har overskapene blitt revet ned og erstattet med åpne hyller. De hvite flisene på veggen er avsluttet med en buet flisekant øverst, noe som gir en flott helhet.
Den dekorative gipsrelieff-engelen på veggen er limp på med spesiallim, herdet og malt med samme maling som resten av veggen, så den blir en del av veggflaten. Gipsfigurer kan kjøpes hos stukkatører og i antikvitetbutikker. Også noen museumsbutikker selger dem.
I kjøkkenet har gamle glass har kommet til heder og verdighet på glasshyller i vinduet.
Kjøkkenet er innredet i bedste landstil med åpne hyller og glassdører.
De fine lette gardiner og lyse paneler gir en fin kontrast til de rå veggene, som er malt, så de ligner gammelt groft murpuss, hvor tapetet bare er dampet av. Døren i hjørnet til det gamle spisskammerset skjuler kjøleskapet.
Veggen mellom kjøkken og spisestue er blitt revet ned, så kjøkkenet nå er en del av de daglige oppholdsstuer. Glassdøren fører ut til entréen, som på den måte også får ekstra lys.
Også kjøkkenet er innredet i den myke nostalgiske stilen, med tallerkenrekke og kremfarget porselen, både nytt og gammelt.
Bringebæreddik
Skyll bringebærene og drypp dem av innen de legges på rene flasker. Dekk dem med hvitvinseddik, lukk flaskene og la det trekke en ukes tid. Bringebæreddik er god til salatdressing, marinader og saus.
Hagens naturstensbelagte stier fortsetter inn i orangeriet med glasstak. Rommet brukes mest av Kirsten til grovere restaureringsprosjekter, men det er også her familiens store krukkevekster overvintrer. På tidlige vårdager kan det skje, at hele familien samles her ute og tar forskudd på sommerens lyse stemninger.
I hagen, under muren med eføy, står en gammel tøyrulle, franske caféstoler og bord. De skjønne rosa høstanemonene i forgrunnen blir 80 cm høye.
Vinduet til venstre er verkstedet, en tidligere garasje, hvor Kirsten og Louise holder på med alle sine prosjekter.
Kirsten elsker å male vegger og møbler og innrede, hun har gjort det nesten hele livet.
Datteren Louise har lært stort sett alt hva som er verd å lære om gamle maleteknikker til møbler, vegger, tak og gulv på skole hos Van der Kelem i Belgia.
Etter oppholdet kom hun hjem for å male for andre. Det skulle hurtig vise seg at Louise og Kirstens evner og smak ga dem begge et fulltidsjobb.
Utenfor minner huset om et miniatyr-palé fra en av de bedste forsteder til Paris. Det smale stykke mellom gaten og husfasaden er plantet til med kuleakasier og eføy.
To urner med buksbom står et par trinn oppe på trappen og tar vennlig imot.
Kirsten og Louise har malt fasaden på en weekend, hvor det har lykkes dem å skape en illusjon av fresco-vegger med ny plastmaling over den bestående.
Fresco-teknikken består i å male med pigmenter på et tynt lag våt friskt kalkmørtel eller gips. Den våte gipsen absorberer pigmentet, og under tørkingsprosessen oppstår det en kjemisk reaksjon, som fikserer pigmentet i gipsen. Denne oppskrift, å behandle en mur med gips og marmormel, er flere tusen år gammel.
Dyktige venesianske håndverkere utviklet i midten av femtenhundretallet en ny måte å behandle murverk på, kaldt Stucco Veneziano eller Marmorino. Teknikken gikk ut på, at man med en murskje påførte tynne lag kalkmørtel og deretter polerte, for å skape en glatt overflate som ga en virkning av dybde og struktur.
0 comments:
Post a Comment