Det var en vakker ramme, da vi på torsdag tok avskjed med min tante og onkel. På tross av sorgen, var det kjærligheten mellom de to i kistene som overskygget alt. Det er ikke så uvanlig at to mennesker som har elsket hverandre høyt, og stått nær hverandre i en menneskealder, dør med ganske kort mellomrom. Da Eva døde, ville ikke Helge mer og etter 2 1/2 døgn døde han også. Jeg har ikke den minste tvil om at han døde av sorg over å ha mistet Eva! Liksom de fulgte hverandre i gleder og sorger, i tykt og tynt gjennom livet fra de var helt unge, fulgte de selvfølgelig hverandre også i døden når de ble gamle.
De to kistene var dekket med røde roser - kjærlighetens blomst, og vi som var tilstede lærte noe av Helge og Eva denne kalde vinterdagen. Om livet og om kjærligheten...om å ville hverandre det beste.
Vi sang den store slageren fra krigsårene "We'll meet again" med Vera Lynn i avskjeden med Helge & Eva:
We'll meet again
don't know where , don't know when
but I know we meet again some sunny day!
- Og selvfølgelige er Helge & Eva er sammen igjen!
It was a beautiful frame, when we on Thursday we took farewell with my aunt and uncle. Despite the grief, it was the love between the two in the coffins that overshadowed everything. It is not unusual that two people who loved each other high and stood close to each other in a generation, dies with very short intervals. When Eva died, Helge did not want to live anymore. After 2 1/2 days, he died too. I have not the slightest doubt that he died of grief over the loss of Eva. Just as they followed each other in pleasures and sorrows, through thick and thin in life since they were very young, of course they followed each other in death when they were old.
We sang the great hit from the war years "We'll meet again" by Vera Lynn in goodbye with Helge & Eva:
We'll meet again
don't know where , don't know when
but I know we meet again some sunny day!
- And of course, Helge & Eva are together again!
Eva & Helge ble begge født i mars måned i midten av 1920-årene. De levde sammen hver dag fra de møtte hverandre rett etter krigen. De fikk barn sammen, bygde hus sammen, arbeidet sammen, reiste sammen, var i organisasjonslivet sammen, delte fritiden sammen og de ble også syke sammen. Etter å ha blitt adskilt pga. den offentlige helsetjenestens uforstand når de fikk behov for hjelp, fikk Eva & Helge heldigvis ha sengene ved siden av hverandre på sykehuset de siste dagene de levde, slik at de kunne holde hverandre i hånden. En kald januardag i 2012 døde de med 2 1/2 døgns mellomrom.
Eva & Helge were both born in the month of March in the middle of 1920s. The y lived together each day from they met shortly after the war. The y had children together, built a house together, worked together, travel together, were in organizations together, shared leisure time together and they get also sick together. After the public health imprudence and square policy had separated them when they had the need for help, could Eva & Helge thankfully have the beds next to each other in the hospital the last few days they lived, so they could hold hands. A cold January day in 2012, they died with 2 1/2 days' intervals.
Den 23. juni 1950 ble Eva fra Sandefjord og Helge fra Skien gift i Gjerpen Kirke. / June 23, 1950 , Eva from Sandefjord and Helge from Skien got married in Gjerpen Church
Eva & Helge som pensjonister. Du kan lese den varme avskjeden fra de fire barnebarna på denne siden. / Eva & Helge as pensioners. You can read the warm farewell from the four grandchildren on this page.
Det var en vemodig avskjed, men en avskjed full av varme, ømhet og verdighet. Fra gravstedet kan Eva & Helge se rett over på det hjemmet de bygde sammen i 1950-årene (huset foran til høyre i bildet), noe som gjorde at ringen var sluttet for to varme og snille mennesker fylt med kjærlighet til hverandre.
Helges vanlige avskjedsreplikk, etter besøk hos familie og venner, var alltid den samme: "Takk for meg og jentungen..." Flere av oss i familien "hørte" nok vemodig denne replikken i øret under gravferden. Jeg vil gi den tilbake til to mennesker som jeg var veldig glad i. - TAKK til deg onkel Helge og til jentungen... takk for varmen og omtanken dere alltid ga meg!
It was a sad farewell, but a farewell full of warmth, tenderness and dignity. From the grave Eva & Helge can look straight to the home they built together in the 1950s (the house in front to the right in the photo), which meant that the ring was completed for two warm and kind people filled with love for each other.
Helge's usual farewell replay, after visiting family and friends, was always the same: "Thank you for me and the little girl ..." Several of us in the family "heard" probably melancholy this line in our ears during the funeral. I want to provide it back to two people that I was very fond of. – THANKS to you uncle Helge and the little girl ... thank you for the warmth and caring you both always gave to me!
Helge & Eva ble gravlagt i Gjerpen Kirke, i den samme kirke som de inngikk ekteskap i 1950. / Helge & Eva was buried in Gjerpen Church, in the same church they got married in 1950.
0 comments:
Post a Comment