I dag morges døde min beste venninne Jette etter fem års kreftsykdom. Det har vært en forferdelig tid for henne og hennes familie, særlig de siste måneder. Jeg er glad for at hun fikk slippe nå, men allikevel er det med stor sorg jeg nå skal reise til Danmark til hennes begravelse på lørdag.
Helt fram til hun fikk beskjed i april 2009, om at legene ikke kunne gjøre mer, kjempet hun en smertefull og tapper kamp. Hun var positiv og hadde troen på at dette skulle gå godt.
Midt i fortvilelsen var allikevel Jette heldig. Hun var hjemme hos seg selv hele tiden og hadde hele sin familie rundt seg hver dag. Helt fram til hun skal kjøres ned i kirken på fredag, er hun hjemme.
Hennes søster tok permisjon fra sin jobb i mai 2009 for å pleie henne, og hennes mann, fire døtre (to sett tvillinger) og hennes elskede barnebarn Benjamin på seks år, var hos henne, pleide og elsket henne. Det er med dyp respekt jeg honorerer Jettes familie som gjorde hennes siste ti måneder til en god tid for henne og at hun kunne ta del i sin familie fra sin sykeseng på en naturlig måte.
Hennes siste ord til meg var: "Jeg har sagt til Benjamin at når stjernen blinker på himmelen, er det mormor som vinker til ham. Nå vil jeg at du skal be den Gud du tror på om å la meg få dø - jeg orker ikke disse smertene mer. - Og husk, se etter stjernen Lene, da vinker jeg også til deg i Norge".
Jette vil alltid ha en stor plass i mitt hjerte og jeg vil minnes henne som et varmt, smilende og positivt menneske, et menneske med et stort hjerte og stort mot, et menneske jeg snakket, lo og gråt sammen med - min beste venninne!
Nå skal jeg selv igjennom det samme som Jette. I går fikk jeg beskjed om at det de først trodde var en vannsyste, var en kreftsvuls. Når jeg kommer tilbake fra Jettes begravelse, skal jeg opereres på Radiumhospitalet i Oslo.
Jeg føler at dette er et passende tidspunkt å fortelle at jeg nok ikke vil være på bloggen like meget som før. Samtidig vil jeg si tusen takk til alle for hyggelige og utrolig deilige kommentarer, dere har alle gjort det til en glede å blogge! Jeg håper dere tilgir at jeg ikke har vært så flink til å gi kommentarer tilbake den siste tiden, men nå vet dere hvorfor. Allikevel håper jeg, at dere vil hjelpe meg igjennom den kommende tiden i tankene - jeg trenger dere!
Noen ord til deg fra meg:
Husk at leve livet, mens du har det
og være glad for det du har i nuet
Plutselig kan alt være over,
da er det ikke angre rett.
I går var i går, og du ved aldri hva du får.
Livet er til for å leve det - forfra og bakfra hver dag!
På gjensyn!
En varm hilsen fra
Lene
To day my best friend Jette died after five years with cancer. There have been a terrible time for her and her family, especially in recent months. I'm glad she got release now, but still it is with great sadness I will travel to Denmark to her funeral on Saturday.
Until she was told in April 2009, that doctors could not do anything more, she fought a painful and brave battle. She was positive and had faith that this would go well.
In the middle of despair was still Jette lucky. She was at home all the time and had all the family around her every day. Until she going to be at the church on Friday, she is at home.
Her sister took a leave of absence from her job in May 2009 to care for Jette, and her husband, four daughters (two sets of twins) and her beloved grandson Benjamin in six years, was with her, nurtured and loved her. It is with deep respect I fulfill Jette's family who made her last ten months to a good time for her and that she could take part in his family from her bed in a natural way.
Her last words to me were: "I have told Benjamin that when the star blinking in the sky, it is grandmother who waved to him. Now I want you to ask the God you believe in to let me die - I can not bear these pains any more. - And remember, look for the star Lene, then I waved to you in Norway too".
Jette will always have a big place in my heart and I will remember her as a warm, smiling and positive fellow human, a human with a big heart and big bravery, a human I talked with, laughed with and cried with - my best friend!
Now I'm going through the same as Jette. Yesterday I was told that what they first thought was a water-a system, was a cancer tumor. When I come back from Jette's funeral, I will be operated on the Radium Hospital in Oslo.
I feel this is an appropriate time to tell that I probably will not be on the blog as much as before. At the same time I want to say thank you to all for the nice and very lovely comments, you have all made it a pleasure to blog! I hope you forgive that I have not been so good at giving comments back recently, but now you know why. Anyway, I hope, that you will help me through the upcoming period in mind - I need you!
Some words to you from me:
Remember, live life while you have it
and be thankful for what you have in the present
Suddenly it all be over,
then there is no regret right.
Yesterday was yesterday, you never know what you get.
Life is to live it - front and back every day!
So long!
Some words to you from me:
Remember, live life while you have it
and be thankful for what you have in the present
Suddenly it all be over,
then there is no regret right.
Yesterday was yesterday, you never know what you get.
Life is to live it - front and back every day!
So long!
A warm greeting from
Lene
Lene
0 comments:
Post a Comment