MY BEAUTIFUL GRANDMOTHER HUNDRED YEARS AGO

Dette bildet, som jeg har fått av min kusine, er jeg overlykkelig for! Damen er min farmor som ble født 15. februar 1892 og døde 5. august 1984. På bildet er hun 20 år og sitter med sin førstefødte sønn, som ble født 28. mai 1912. Han døde i 2003. Bildet mangler altså ca. 1 måned på å være 100 år. Jeg blir varm rundt hjertet og stolt når jeg ser så vakker hun var og hvor elegant hun var med den store hatten.

Min farmor var en dame som ikke gjorde noe halvgjort, og i alle de år jeg kan huske tilbake, åpnet hun ikke hoveddøren for noen før klokken ti. På kjøkkenet sto det en stor magasinkomfyr fra 1930 årene. En magasinkomfyr er en eldre elektrisk komfyr der en av platene er utformet som en stor jernsylinder som står ned i ovnen. Over denne er et karakteristisk tykt lokk.

Magasinkomfyren hadde tre formål: først og fremt matlaging og baking så klart. Så ble den brukt til å binde ”Tejling” (pekingeser hund), så den ikke skulle tigge mat ved bordet, og sist men viktigst - til å varme opp Spikeren… Nå spør du sikkert, hva er Spikeren? Jo det skal du få vite her.

Helt fra hun var ung hadde farmor meget lang hår. I sin ungdom hadde hun tykke fletter som hun la rundt hele hodet. Senere satt hun håret i en rull i nakken. Da krøllet hun håret først, og det gjorde hun med en stor spiker som hun varmet på magasinkomfyren. Dette gjorde hun hver morgen og derfor åpnet hun aldri hoveddøren før hun var ferdig med sitt morgentoalett og med å sette opp sitt lange hår, slik at hun alltid var representativ. 

Min farmor betydde alt for meg og hun lærte meg så utrolig mye; verdighet, stolthet, mot, omtanke/vennlighet, optimisme, pågangsmot, kreativitet, pertentlighet, skjønnhet og eleganse, livsglede, pasjoner og å omgi meg med vakre ting. Jeg ser med alltid tilbake med glede og takknemlighet på de år jeg hadde henne.

This picture, which I got from my cousin, I am incredibly happy for! The lady is my grandmother who was born February 15, 1892 and died August 5, 1984. In this picture she is 20 years and sits with her firstborn son, who was born May 28, 1912. He died in 2003. The picture is missing approx. 1 month to be 100 years old. I get warm around my heart and proud when I see how beautiful she was and how smart she was with the big hat.

My grandma was a lady who did not do anything half done, and in all the years I can remember, she did not open the front door for someone before ten o'clock. In the kitchen there was a large magazine cooker from the 1930s. A magazine cooker is an older electric stove where one of the plates is shaped like a large iron cylinder that stands down in the oven. Above this is a characteristic thick lid.

Magazine cooker had three purposes: first and foremost cooking and baking course. So it was used to bind "Tejling" (Pekingese dog), so it would not be able to beg food at the table, and last but most importantly - to heat the Nail ... Now you probably ask, what is the Nail? Well let me tell you:
Ever since my grandma was young she had very long hair. In her youth she had thick braids, which she put around the head. Later she set her hair in a roll back of the neck. Then she first curled her hair, and she did it with a large nail that she heated on the stove magazine. This she did every morning and therefore she never opened the front door before she had finished her morning toilet and set up her long hair, so she always was representative.

My grandma meant everything to me and she taught me so much: dignity, pride, courage, thoughtfulness / kindness, optimism, determined, creativity, fastidiousness, beauty and elegance, joy of life, passions, and to surround myself with beautiful things. I always look back with joy and gratitude of the years I had her.

Dette bilde er fra min farmor og farfars gullbryllup i 1962. Min farfar ble født 26. november 1889 og døde 5. april 1972, 83 år gammel. Min farfar var et meget snill og varmt menneske som jeg elsket utrolig høyt. Han lærte meg om naturen, blomster og hagestell - han elsket sin hage og sine bier. Hver morgen satt jeg sammen med ham ved frokostbordet og spiste havregrøt eller havresuppe med hjemmelaget syltetøy som farmor laget til oss.

This image is from my grandma and grandfather's golden wedding in 1962. My Grandpa was born November 26, 1889 and died April 5, 1972, 83 years old. My Grandpa was an extraordinarily kind and warm human being who I loved very much. He taught me about the nature, flowers and gardening - he loved his garden and his bees. Every morning I sat together with him at the breakfast table and ate oatmeal porridge or oatmeal soup with homemade jam that grandma made ​​for us.

Her er min farmor i 1977 på hennes 85 årsdag. Hun levde 7 år mer og døde 92 år gammel. / Here is my grandma in 1977 on her 85 birthday. She lived seven years more and died aged 92.