
I årene 1942 til 1971 var det maleren og billedhugger Dagfinn Werenskiold som eide gården som han brukte som arbeidssted om sommeren. Werenskiold er blant annet kjent for bronsedørene til Oslo domkirke.
Den kjente rosemaleren Sveinung Bjørnson Svalastoga er mester for denne eminente utsmykning; rosemaling, portretter, figurscener og versefelter. Rosemalingen har frodige farger, og er i overraskende god stand etter 200 år.
I storstua er veggdekorasjonene fra ca. 1800 malt rett på veggen.
Det flotte hovedrommet ble innredet av den dyktige snekkeren Tarjei Torjusson Levadd.
Stabburet er fra 1711. På stabbursloftet har eieren samlet minner fra de årene han reiste rundt i eksotiske land og kjøpte opp orientalske tepper. Tekstiler, tepper og kelimer ligger vakkert dandert, mens veggene er fylt med naturbilder og portretter fra de eventyrlige reisene. Her møtes to helt ulike kulturer, som likevel farge- og dekormessig har mye felles.
Eldhuset er et av de yngste husene i tunet og har bare ett rom med sval. Huset er trolig fra ca. 1850 eller noe senere.
Stallen er fra ca. 1800. Loftet og buret er fra ca. 1711. Grisehuset er fra slutten av ca. 1700- årene. Fjøset er fra først på 1800-tallet, låvebygningen, trolig fra ca. 1850. Sauefjøset er trolig fra ca. 1700, men flyttet ca. 1870 og badstua er fra slutten av ca. 1700.
Det eldste huset på gården er "stoga", trolig bygget ca. 1650. Ca. 1800 ble denne bygningen påbygd til to fulle høyder.
0 comments:
Post a Comment
Click to see the code!
To insert emoticon you must added at least one space before the code.