Brudedrakt
Denne brudedrakten fra Øst-Telemark er rekonstruert fra en drakt fra ca. 1820 utstilt på Norsk Folkemuseum.Brudedrakten besto av: hvit skjorte med kulørte broderier og slengarmer, rød stakk samt sort sølvtrøye som var åpen forann, slik at skjorten og sølvet synes. I tillegg hørte det et hvitt forkle til brudedrakten, og to broderte beltekluter (forklær) festet i stølebeltet. Sorte broderte vadmelssokker og dufsesko hørte også til.
Brudedrakten med tilbehør kan leies hos Hilde Nødtved.
Brudesølv
Brudesølvet er laget av Hilde Nødtved - gullsmed og mester i filigran «Huesølvet» som bruden bærer, er laget av mange sølvstøler påsydd et avstivet underlag. Dette er det man på fagspråket kaller et lad (noe man legger pynt på), i motsetning til en brudekrone. Ladet er eldre enn kronen, beviselig fra middelalderen.
1. og 2. rekke har små rektangulære støler med løvehode og tynne ringer som vedheng.
3., 4. og 5. rekke har store rektangulære støler, i tre forskjellige mønstre, med diverse anheng. Disse anhengene er runde løv, Mariamonogram og hjerter. I tillegg har stølene, i to av rekkene, hengene monteret på «horn». 6. rekke har tvigjorte malespenner.
Sølvtrøyen
Trøyen er en «Sølltrøye», åpen forann så alt skjortesølvet skulle syns. Trøyen er påsydd tvi- og trirente maler med runde løv på kraven i tillegg til en overdådig trøyespenne.
Agnus Dei (brudedaler)
Dette hengesmykke består av et langt håndlaget flatt kjede og tre gamle mynter loddet på en trådkant og montert med runde løv. Myntene er fra tidlig på syttenhundretallet.
Belte
Bruden har et stølebelte laget av store støler. Belte består av 17 støler lik dem på ladet, men med to dype runde løv montert i underkant. Det er ingen horn på dette, men derimot loddet på litt «pynt» der hornene står på ladet. Spennen har en ca. 15 cm grov lenke montert som lukking for større fleksibilitet ved bruk. Lenken blir avsluttet med en kule.
Beltekluter og brudeforkle
Brudeforkle og beltekluter er deler av brudedrakten man ikke vet så mye om. På Norsk Folkemuseum er det notert at det ene av de to brudeforklærne ble lagt over den døde i kisten. Liksom det var skikk og bruk at mannen ble gravlagt i brudgomsskjorten, ble kvinnen gravlagt med det forkle hun giftet seg i. Det er kanskje derfor man kun har noen få brudeforklær og brudgomsskjorter tilbake i Norge?
Se mer om bunader her og her.
Les mere om bunader i Bunadmagasinet
0 comments:
Post a Comment
Click to see the code!
To insert emoticon you must added at least one space before the code.