Det finnes ikke en alminnelig foajé i museet. Når du kommert inn, stiger du opp på en slags gangbro av tre omgitt av sten. I taket henger et enormt stykke stoff som består av en million pressede teposer, laget på Sri Lanka.
I stedet for de alminnelige, hvite veggene som møter deg på alle museer, er interiøret her mystisk og mørkt og minner om en blanding av zen-hage, tempel, katedral og grotte, med sparsom belysning og nedtonete, brune farger.
I alt er det 200 monumentale fotografier i storformat, som henger mellom søylene og ser ut som om de svever i luften, bildene har ingen titler og heller ingen forklarende bildetekster. Gregory Colbert vil nemlig at den besøkende selv skal lede seg inn i den bildeverden han har skapt.
Det er en meget drømmende verden, som leder tankene til mytologi, fabler og naturreligioner, en verden hvor mennesket lever i harmoni med dyrene.
I midten av museet er det et «svevende bibliotek» med bøker av Gregory Colbert. Når du blar i bøkene, projiseres bildene i dem opp mot veggene. På endeveggen vises en timelang film, med skuespilleren
Lawrence Fishburne som forteller.
«Ashes and Snow» har vakt stor oppsikt overalt hvor utstillingen er vist. Den tar for seg mennesker og dyr i en slags ”meditativ” samhandling, bilder som er tatt i dyrenes egen verden, men også i templer.
Bildene viser blandt annet Gregory Colbert selv utføre en slags undervannsballett sammen med en hval. Han svømmer sammen med en 55 tonn spermhval, en sjøku og en elefant.
En ung munk som leser for en elefant, en ørn og en danser i et tempel i Dødens dal, Egypt, en ozelot som sitter ved en pike på steppene i Kenya. På et billede ses en gutt som sitter med lukkede øyne ved siden av en gepard.
Bildene er skulpturelle, det er som om elefantene blir sten. Det er en egen ro og verdighet over motivene, bevegelsene er fryst i tid og rom. Fotografiene er delikate, og meget religiøse, ja til og med sanne.
Utstillingen og museet syns å eksistere i en egen, drømmende dimensjon - det er nettopp den effekten Gregory Colbert ville ha. Han har forsøkt å skape en annen verden, i håp om at den som besøker utstillingen, skal få en opplevelse av undere og sjeldenheter.
Nyt de fantastisk vakre bildene og les mere om Gregory Colbert og The Nomadic Museum nederst på siden. Her kan du også se filmer og nyte musikken.
Katalog og bøker fra utstillinger
Det er laget en delikate bøker og katalog til udstillingen i bl.a. Santa Monica. Katalogen har 192 bilder og er trykket og innbundet i Italia. Papiret er håndlaget, tykt og meget eksklusivt - katalogen likeså. Omslaget er vokset papp fra Nepal.
Katalog og bøker kan kjøpes på utstillingen egen
hjemmeside, hvor du også kan kjøpe CD, DVD og Posters. Prisen på katalogen er $130 USD, bøkene koster $30 USD.
Bøkene selges også i Danmark, Norge og Sverige i flere bokhandlere og gjennom internett.
Gregory Colbert
Fotograf
Gregory Colbert ble født i Toronto, Canada i 1960, startet sin karriere i 1983 med å lage dokumentarfilmer i Paris. Siden begynte han med kunstfoto, og i 1992 la han ut på verdensvandring.
Over 40 destinasjoner har han trålt med kameraet sitt, først til India, Etiopia, Tonga, Namibia og Azorene, siden til Myanmar, Burma, Egypt, Sri Lanka Kenya, Borneo og Antarktis, for å utforske samspillet mellom menneske og dyr. Det er et fortløpende prosjekt, som han betrakter som sin livsoppgave.
Og for noen magiske øyeblikk han har fanget! Alle bildene viser mennesker og dyr i nær fortrolighet til hverandre, scener som påminner om det tapte paradis. Det er verdt å merke seg at fotoene ikke er et resultat av photoshop, fotomanipulering, montasje eller kunstig lys.
Gregory Colbert har også startet en organisasjon sammen med miljøaktivisten Giuli Cordara, The Bianimale Foundation, hvor hensikten er å støtte prosjekter som brer kunnskap og informasjon om dyrenes situasjon og hvordan man beskytter dem.
Gregory Colbert forsøker å inspirere mennesker til og åpne sinnene for dyrenes verden, som han ser på som «naturens levende mesterværk». Det som driver ham, er hans voksende opprørskhet over menneskenes arroganse, og da mener han vi som bor i Vesten.
- Til tross for at vi er en ung slekt, oppfører vi os som det passer oss på denne planet, og tar ingen hensyn til dyrene. Slik han ser det, er årsaken at vi er blitt adskilt fra dem. De bånd som tidligere fans mellom mennesker og dyr, er blitt klippet over, og dermed har all innsikt om dem gått tapt. Mennesket er jo også faktisk et dyr, selv om de fleste ikke er seg det bevisst.
Det er absurd at man i vår kultur er så omhyggelig med å ta vare på mesterværk, gamle malerier og kulturgjenstander, mens de levende mesterværk, dyrene, får en stadig vanskeligere tilværelse. Mange dyr er nesten utryddet, og allikevel gjør man alt for lite for å beskytte dem.
Deler av utstillingen ble første gang vist i Venezia i 2002, på et gammelt skipsverft eid av den italienske flåte.
Rolex, klokkefabrikanten, kjøpte alle bildene i utstillingen og stilte også opp som sponsor for prosjektet, blant annet med kostnadene til «The Nomadic Museum».
Skipsverftet var et interessant utstillingssted, med det fikk også Gregory Colbert til å innse at «Ashes and Snow» trengte et eget museum, et nomadisk museum.
Han syns alminnelige museer er triste – han ville at utstillingen skulle innenfor de riktige rammer, derfor valgte å bygge et eget museum for utstillingen. Han har forsøkt å skape noet som ellers ikke finnes, et bindeledd mellom kunst og naturhistorie, noe som er meget viktig for ham.
Gregory Colbert’s ”kontrollrom”, er en stor loftleilighet fra 1860 fylt med antikviteter, i East Village I New York. Her gjør han og hans seks assistenter, de siste forberedelser til utstillingene.
David Darling
Den amerikanske komponisten og cellisten
David Darling, som bl.a. er kjent for sitt samarbeid med norske
Ketil Bjørnstad og
Terje Rypdal, har komponert musikken til utstillingen Ashes and Snow. David Darling ble født i Indiana i 1941, lærte å spille cello som 10 åring og har en musikk-mastergrad fra Indiana University. Han har gått fra en klassisk skolering til å spille improvisasjonsmusikk.
Shigeru Ban
Som arkitekt for «The Nomadic Museum» falt valget på den japanske arkitekten
Shigeru Ban. Han har opp gjennom årene profilert seg med prosjekter der han på en følsom måte skaper dialog med omgivelsene, og har benyttet uvanlige materialer, ikke minst papp og papir.
Av hans prosjekter kan i denne sammenheng nevnes den japanske paviljongen på EXPO 2000, hvelvbuen av papir i hagen til The Museum of Modern Art, et nytt tilbygg til The Rose Art Museum og et herberge for flyktninger av plast og papp for FNs flyktningekommisjon. I 2005 vant han også konkurransen om det nye Pompidou-senteret i Metz.
For femte gang på 6 år, åpnet utstillingen Ashes and Snow dørene for publikum i 2008. Denne gang i Zócalo, Mexico City. Utstillingen har tidligere vært vist i Venezia, New York City, Los Angeles og Tokyo - den skal til Brasil neste gang. The Nomadic Museum har vært besøkt av mere enn 10 millioner mennesker.
Nomadic Museum
The Nomadic Museum har en totalflate på 4200 m2 er dette den største temporære bygning som noensinne er blitt oppført, og kanskje også den merkeligste.
Ytterveggene består av 148 tomme fraktecontainere som er stablet på hverandre i sjakkmønster. Man har også brukt tykke, spesiallagede papprør som tjener som søyler inne i bygningen samt til taket, som deretter er påført en vanntett membran for å holde regnet ute. Det nye ved Nomadic Museum er at den lett kan demonteres og settes opp andre steder.
Dette katedral-lignende bygget består av 148 skipscontainere i fire etasjer med små mellomrom i en slags monolittisk legokonstruksjon. Det hele er satt sammen til en installasjon som kan minne om en kryssning mellom et egyptisk tempel og en Zen-hage.
Gjennomsiktig plast dekker nisjene mellom containerne. Dermed får man et mykt lys inn i rommet. Følelsen av å være i en katedral ble forsterket ved at veldige papprør er plassert som søyler.
I det 250 meter lange rommet henger Golberts monumentale bilder i stålvaiere ned fra taket, til sammen ca. 200 motiver.
Museet rommer blant annet to gallerier og tre kinoer, og effektfulle interiørløsninger som for eksempel de håndlagde gardinene bestående av en million pressede teposer fra Sri Lanka som henger fra taket.
For første gang har de inkorporert vann i utstillingen, for å gjenskape stemningen fra den gang Zócalos var omgitt av kanaler. Zócalo er verdens tredje største plass, og har vært Mexico Citys politiske og kulturelle krybbe siden 1400-tallet.
Inngangen til utstillingen er gratis, i stedet kan du velge om du vil gi en donasjon til inntekt for Naturalias program for å verne jaguarene i Sonora.
